Foto: Redd Barna/Jensen Walker
Suzunoskue og pappa Hirohiko ser på det som er igjen etter at tsunamien raserte huset deres og hele byen de bodde i.

Fredag den 11. mars, klokka 14.46 lokal tid var seks år gamle Suzunoskue hjemme i huset i Onagawa, hvor han og familien bodde. Så kom jordskjelvet.

– Jeg ble veldig redd fordi jeg ikke skjønte hva som skjedde. Jeg ble skremt og løp til pappa, forteller Suzunoskue.

Faren hans, Hirohiko, er en lokal musiker i byen. Han visste med én gang hva han måtte gjøre.

– Jeg tok med meg sønnen min og min gravide kone og sa vi måtte løpe til et sted som lå høyt oppe, sier Hirohiko.

Så byen forsvinne i bølgene

Foto: Redd Barna/Jensen Walker
Veiene i Onagawa er ryddet, men der det skulle stått hus er det bare kvartaler av bygningsrester igjen. Tsunamien knuste selv de største bygningene i byen til pinneved.

De løp opp bakken til et japansk tempel. Tjue minutter senere var familien sjokkerte vitner til at en ti meter høy vegg av vann feide over dalen. Suzunoskue beskriver hva som skjedde.

– Så kom det en stor vegg av vann like over huset vårt. Alt ble borte. Men så kom det en ny bølge, og den var enda høyere.

Den andre bølgen ble sammen med den første til en tjue meter høy monsterbølge som veltet overende hundre tonn tunge bygninger, og knuste nærmest hvert eneste hus i dalen til pinneved.

Mistet alle lekene sine

– Jeg ble så skremt av det jeg så, sier Suzunoskue. – Etter at vannet var borte gikk vi ned igjen for se etter huset vårt, men det var ingenting igjen. Jeg mistet alle lekene mine, blant annet bilspillkort og en drage som var mine favoirittleker.

Sammen med mange andre barn i Onagawa bor Suzunoskue nå på et sykehus oppe i åsen, men han ønsker ikke å være der.

– Jeg vil dra hjem. Jeg har lyst til å ta et bad og leke med vennene mine.