Foto: Redd Barna
I land som har fått gjeldsslette, har man kunnet øke egne budjetter kraftig for å infri barns rettigheter til helse og utdanning, mener Redd Barna.

Torsdag lanserte Slett u-landsgjelda (SLUG) rapporten ”Gjeld på bekostning av menneskerettigheter”. Rapporten viser at store gjeldsbyrder fører til at myndigheter må nedprioritere sin egen befolknings rettigheter.

- Gjelden i mange av verdens fattigste land må ned på et bærekraftig nivå for å fremme utvikling. Fortsatt betaler lav- og mellominntektsland 200 milliarder dollar i gjeldsbetjening hvert år. Det er nesten dobbelt så mye som årlig gis i bistand, sier rapportforfatter Line Madsen Simenstad.

Gjeld sinker tusenårsmålene

Vi nærmer oss 2015, sluttpunktet for FNs tusenårsmål. For at land i Sør skal kunne gi gratis utdanning til alle, redusere barnedødelighet, stoppe spredningen av hiv/aids og nå de andre tusenårsmålene, er gjeldsslette i mange tilfeller et helt nødvendig virkemiddel, sier rapporten. 15 år med internasjonale gjeldssletteprogrammer har resultert i litt mer enn 100 milliarder dollar i gjeldsslette. Til sammenligning tok det ikke landene i Nord mange månedene å generere 3500 milliarder dollar til redningspakker i forbindelse med finanskrisen.

- Gjeldsslette har en enorm innvirkning på utviklingslands muligheter til å politisk prioritere offentlig forbruk. I land som har fått gjeldsslette, har man kunnet øke egne budjetter kraftig for å infri barns rettigheter til helse og utdanning, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove Wang.

Rapporten kan lastes ned her >