Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Merone, Yvonne og Bushra snakket fra scenen til både barnevernsansatte og politikere. Erfaringene og rådene fra ungdommene er samlet i magasinet «Minoritetsråd». Det er Forandringsfabrikken som har gjennomført prosjektet. Redd Barna har gitt råd underveis.

Det er Forandringsfabrikken som har invitert unge som får hjelp av barnevernet til å gi råd om hvordan barnevernet best kan møte barn og unge med en annen kulturbakgrunn. Ungdommene kommer fra ulike deler av landet, og er mellom 12 til 22 år. Erfaringene og rådene deres er samlet i magasinet «Minoritetsråd». Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen, gjennom Redd Barna. Redd Barna har også gitt råd underveis i prosessen. På Litteraturhuset i Oslo var 17 av ungdommene samlet for å snakke om sine erfaringer og kunnskap til ansvarlige myndigheter og en fullsatt sal. Siden ungdommene er eksperter på sitt eget liv, kalles de for MinoritetsProffene.

Språk og religion

- Barnevernet reddet livet mitt. Andre har kanskje en annen oppfatning av barnevernet, men jeg er glad for at de hjalp meg. Men det er viktig at barnevernet ikke ser på deg som en saksmappe eller en bok de kan slå opp i, sier en gutt på 18.

Foto: Knut Vindfallet
Ungdommene var opptatt av at de bør få muligheten til å fortsatt praktisere og lære sitt morsmål etter at de kommer under barnevernets omsorg. De synes også det er viktig at de får anledning til å ta vare på sin religion og tro.

Ungdommene har snakket om mange temaer som barnevernet kan bli bedre på. Et av dem er språk. Flere av ungdommene har opplevd å ikke få morsmålsundervisning etter at de kom i barnevernet, og dermed har de mistet språket sitt.
- Språket er noe som gjør meg til meg. Det er tragisk å reise til familien min når jeg ikke kan snakke med dem. Jeg var ni år gammel når jeg kom i barnevernet, og da mistet jeg språket mitt, sier ei jente fra Brasil.
- Jeg kom til barnevernet på grunn av vold hjemme. Jeg har mistet språket mitt. Det er synd, for barnevernet følger deg bare til du er 18 år, etter det må du klare deg selv. Barnevernet må gi barna morsmålsundervisning, sier ei etiopisk jente.
Ungdommene var også opptatt av at de burde få muligheten til å ta vare på sin egen religion og tro.
- Jeg er muslim. Jeg vil ta det på alvor. Men det var utrolig vanskelig å snakke om religion med de barnevernsansatte, sier en 18-åring fra Afghanistan.
- Jeg er veldig glad i religionen min. Jeg spurte om jeg kunne få dra til den etiopiske kirken, men det fikk jeg aldri, sier jenta fra Etiopia.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Patrice og Heder var blant guttene som snakket under lanseringen. Mange av ungdommene har opplevd vold og konflikter i hjemmet, og de var opptatt av at barnevernet bør tilby og tilpasse riktig hjelp slik at barn og unge får bearbeidet de vonde opplevelsene.

Vonde minner

Mange av ungdommene har opplevd vold i hjemmet. Men de har ulike erfaringer om hvordan de best får bearbeidet traumene sine.
- Jeg ble flyttet brått hjemmefra. Jeg hadde med meg mange vonde minner. Jeg fikk psykologhjelp, jeg hadde masse vondt inne i meg som måtte ut. Barnevernet må spørre barn om de vil ha hjelp, og se hvordan de har det. Barna må få hjelp til de er helt friske, sier ei jente på 14.
- Jeg flyttet hjemmefra på grunn av vold og konflikter. Barnevernet må tilby psykologhjelp, ikke vente til barnet spør om hjelp. Jeg fikk hjelp til slutt. Det hjalp mye. Voksne må gi av seg selv til barn og unge som bor på institusjon, sier en gutt på 18.
- Jeg har mye inne i meg. Men jeg spurte ikke om å få snakke med en psykolog, for jeg er ikke syk. De sendte meg likevel til en psykolog. Psykologen styrte med så mye rart, det fikk meg til å tenke at nå blir jeg virkelig syk. Jeg ville bare ha en å snakke med, sier en annen 18-åring.
Flere av ungdommene hadde blitt akutt plassert av barnevernet, og hadde negative erfaringer med måten dette ble gjort på.
- Når jeg var litt over 15 år ble jeg flyttet til en institusjon. Barnevernet flyttet både meg og søsknene mine. Det kom tre politimenn og to fra barnevernet. De kom kl. syv om morgenen, når alle sov. Jeg ville gjort det på en bedre måte. De skulle kommet i sivile klær, uten politibil. De burde gitt meg informasjon om at de ville ta alle søsknene mine også. Søsknene mine visste ingenting. Barnevernet burde tenke seg nøye om før de gjør noe, sier ei jente på 17.
- Politiet og barnevernet kom og hentet meg på skolen. Vi dro hjem og jeg måtte skynde meg og pakke. Jeg fikk ikke sagt hadet til søsknene mine engang. Nå har jeg ikke møtt dem på fire år. Politiet burde komme i vanlige klær, og de må opptre forsiktig, sier ei 14 år gammel jente.

Foto: Morten Brun
Fagfolk og politikere som var tilstede på lanseringen var takknemlige for de gode rådene og innspillene ungdommene kom med. Redd Barna mener det viktigste vi kan gjøre er å høre på og legge vekt på det barn og unge forteller.

Trenger innspill og råd

Både representanter for Barne,-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Kommunenes Sentralforbund, Helsetilsynet og Fylkesnemndene kom og hørte på ungdommene, og fikk overrakt magasinene med erfaringer og råd.
- Det er utrolig flott at så mange er engasjert. Jeg vil takke proffene. Vi må ha de høyeste ambisjoner på vegne av barn og unge. Vi trenger innspill fra barn og unge med erfaring, sa Kjetil Ostling, statssekretær i BLD.
- Vi skal være en hjelper, men de som virkelig hjelper er dere. Vi må blant annet lage et standardoppsett for akuttplasseringer, sånn at de som kommer etter dere blir møtt på en annen måte, sa Mari Trommald, direktør i Bufdir.
Marit Sanner i Forandringsfabrikken mener vi har mye å lære av ungdommene.
- Dere gir kjempekloke svar. Det går ikke an å høre nok på barn og unge som har egne erfaringer, sa Sanner.
Redd Barna vil takke barna og ungdommene som har deltatt i prosjektet, og som har delt sine viktige erfaringer og kunnskap.
- Gratulerer med dagen! Dere har jobbet lenge. Hvis vi overhører barn får de ikke utvikle seg til hele mennesker. Vi risikerer å påføre barn nye rettighetsbrudd. På grunn av dere vet vi nå at barn må få god informasjon, at de voksne i barnevernet må ha kunnskap om land, språk, kultur og religion, og at vi må høre på hva barna forteller og vektlegge dette, sa Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

For å bestille magasinet "Minoritetsråd", ta kontakt med Forandringsfabrikken.