Foto: Redd Barna
Fra matdistribusjon etter bombingen i 2012. - For to år siden satte vi igang mat- og medisindistribusjon og psykisk helsehjelp spesielt rettet mot barn, forteller vår kollega Osama Damo fra Gaza. - Det bekymrer meg at vi kanskje må gjøre det samme igjen nå.

Opptrappingen av konflikten mellom Israel og Palestina fører til en vold mot barn vi ikke kan godta. Barn på fem, seks år har allerede opplevd tre væpnede konflikter. En av Redd Barnas ansatte i Gaza har snakket med 3 år gamle Zeina som forteller: 

Raketten falt på oss og boom! Boom! Den knuste vinduet. Glasset spratt utover veggen. Veggene på huset mitt. Jeg løp for å gjemme meg med mamma og var redd. Vi gjemte oss fra bombene. Og så – boom! Boom! Det skjedde på morgenen og på natta. Boom! 

Redd Barna har jobbet i Gaza over 40 år både med langsiktig utviklingsarbeid og akutt humanitærhjelp. 

Redd Barnas nødhjelpsarbeider Cat Carter beskriver hvordan hun opplevde situasjonen i Gaza tidligere i år i sin blogg;

Å finne Gaza

Foto: Redd Barna/Jonathan Hyams
Cat Carter er Redd Barnas leder for humanitær kommunikasjon i Storbritannia.

Da jeg var i Gaza tidligere i år, spurte alle jeg møtte: Hvordan liker du deg her? Hva syns du om stedet? Det er et utfordrende spørsmål. Hva syns jeg om Gaza? Overraskende vakkert? Håpløst trist. 

Folk i Gaza var sjarmerende, varme, gjestfrie. De militære grensene, dronene og uendelige patruljene var kalde og truende. Sandstrendene glødet og var fulle av fargerike hytter, men vannet er så forurenset at svært få turte å svømme. Bittesmå båter duppet i vannet, men militært bevoktede grenser tvinger fiskere til å holde seg innenfor seks nautiske mil fra land. Drar du lenger, blir du skutt på av patruljerende militære. Det endeløse synet av blått vann og himmel spotter sånn illusjonen av frihet. 

Maten var nydelig, men begrenset. 80 % av familier overlever på matpakker fra internasjonale nødhjelpsorganisasjoner. 95 % av drikkevannet er urent. Dette fører til økt spredning av sykdommer, som er ekstra farlig for babyer. Mangel på drivstoff, elektrisitet som kommer og går og blokade av livsnødvendige medisiner gjorde den humanitære situasjonen nedslående. Til tross for dette ble ikke situasjonen sett på som en nødssituasjon da jeg besøkte Gaza – heller en konstant og skummel krise på lavere nivå.   

Og nå har det utviklet seg til å bli enda verre, med konflikt mellom Israel og Gaza. 

Økning i vold viser seg i et stadig høyere tall på døde mennesker og skader på begge sider. Før var det knapphet på nødvendige varer som mat, medisin og drivstoff. Nå er det snart tomt i blokkerte Gaza. 

Redd Barnas team på bakken i Gaza er utslitte etter lange dager og netter med bombing. De arbeider nå kun drevet av adrenalin. Familier forteller oss at barna er livredde, uten trygge steder å flykte til. Israelske familier lever også i frykt for bombene som faller sporadisk fra Gaza. 

David Hassell jobber for Redd Barna i Palestina. Han sier at «barna lider alltid mest i væpnet konflikt» og forklarer konsekvensene med «bruken av eksplosive våpen – raketter fra Gaza og bomber fra Israel – i befolkede områder dreper barn og ødelegger nødvendig infrastruktur. Internasjonal lov er klar på at tilfeldige angrep er forbudt. Israelske og palestinske barn har rett til et liv uten frykt fra konstante våpenangrep.»

Den eneste løsning er diplomatisk. Redd Barna er på bakken og ber alle partene stoppe volden, reetablere våpenhvilen og bli enige om langvarige løsninger som kan tillate folk på begge sider å leve uten å være redde for eget liv. Denne frykten har dominert livene deres så altfor lenge.

Les også blogg av Osama Damo, nødhjelpsarbeider i Gaza her > (engelsk)