Foto: Redd Barna/Abdourahamane M. Kadaf
Nana er engstelig for at heller ikke yngstedatteren Naima skal overleve. Når avlingene svikter, har ikke familien mulighet til å skaffe den maten de trenger for å klare seg.

– Det viktigste i livet mitt er å skaffe nok mat, for uten mat klarer ikke mennesker å gjøre noe som helst, sier Nana.

25-åringen har vært gift med Ibrahim i mer enn ti år. Kun to av ekteparets seks barn er fremdeles i live. Nana og Ibrahim bor med hans foreldre og brødre som nærmeste naboer. Storfamilien utgjør 30 personer.

– Vi gjør alt vi kan for å tjene penger. Hovedsakelig underviser mannen min barn i Koranen. For tre dager siden dro han til en landsby i Nigeria for å jobbe der. Begge to dyrker vi også andre menneskers åkerlapper mot betaling, forteller Nana.

Hun knuser korn for de rikeste familiene i landsbyen og alle andre løsjobber som dukker opp.

– Når tidene blir dårligere, slik som nå, må vi tigge og be om hjelp fra andre. Når folk trenger ekstra hjelp, jobber jeg for dem. Jeg trenger pengene for å kunne kjøpe ting til barna mine. De viktigste menneskene i livet mitt er familien min. Særlig døtrene mine og mannen min, sier Nana.

Ingenting å spise

Familien spiser en blanding av hirse og durra eller ”la boulle”, som er hirse kokt i kumelk. I år har imidlertid ikke Nana hatt noe melk å blande i kornet. Og heller ikke mye korn.

Foto: Redd Barna/Abdourahamane M. Kadaf
Nana bruker hele dagen på å prøve å skaffe nok mat og vann til familien sin.

– Mangelen på mat gjør meg veldig sint. Vi trenger mat, men har ikke noe å spise, sier Nana.

Det er mat å få kjøpt på markedet. 2,5 kilo med hirse koster 500 franc eller drøyt seks kroner, men dette er penger som Nana og familien ikke har.

– Familien min har vært syke med oppkast og diaré. Det var derfor min datter Firdaoussi døde for bare noen få dager siden. Dette er vanlige sykdommer her i landsbyen. Å miste et barn går hardt innpå meg. Fire av barna mine har dødd. Jeg har født seks ganger, men nå har jeg bare to jenter igjen, sier Nana.

Nana gjorde alt hun kunne for å redde datterens liv. Hun tok henne med til det nærmeste helsesenteret, som ligger i en landsby noen kilometer unna. Der ble fireåringen overført til et sykehus for akutt underernærte barn med medisinske komplikasjoner. Men hjelpen kom for sent – Firdaoussi kunne ikke reddes.

Foto: Redd Barna/Abdourahamane M. Kadaf
Nana knuser korn for de rikeste familiene i landsbyen for å tjene en slant penger. Mannen hennes har dratt over grensen til Nigeria i håp om å tjene penger der.

– Jeg håper at barna mine skal kunne gå på skolen og bli lærere. Vi passer på barna våre som best vi kan, men nå er det vanskelig å finne nok mat til at de skal overleve. Jeg vil at de to døtrene mine skal overleve og vokse opp, sier Nana.    

Sultkatastrofe kan avverges

Redd Barna er bekymret for utviklingen i Niger og resten av Sahel-området. Nigers naboland Burkina Faso, Mali og Mauritania er også rammet av tørke, matmangel og høye matpriser. Hvis ikke verden reagerer raskt, kan over tre millioner barn i Niger alene bli rammet av sult.

– I årenes løp har jeg sett mange ganger hvor sårbare lokalsamfunnene i Niger er. Familier er ofte helt avhengige av avlingene sine for å overleve. Ensidig kosthold gjør at mange barn blir feil- og underernærte. Det hemmer deres utvikling og gjør dem ekstra sårbare for sykdommer, sier Michelle Brown, som leder Redd Barnas nødhjelpsoperasjon i Niger, slik hun også gjorde for to år siden.

I håp om å forhindre at det blir en sultkatastrofe som på Afrikas horn, er vi derfor allerede i gang med nødhjelpen. I tillegg til mer tradisjonell nødhjelp, skal Redd Barna i år hjelpe 1,3 millioner mennesker i Niger gjennom krisen med å dele ut husdyr, vaksinere dyr og lære bort bedre metoder for å utnytte jorda. Målet er å hjelpe fattige familier til å kunne bli mer motstandsdyktige mot tørke og høye matpriser neste gang en krise rammer. Vi har tilsvarende programmer andre steder i Sahel-området også.

– Nå som vi har slått alarm for situasjonen i Niger og resten av Sahel-området, håper jeg at det internasjonale samfunnet griper inn for å forhindre at situasjonen utvikler seg til en sultkatastrofe, sier Michelle Brown.