Hjelpearbeidet etter katastrofen, som kostet 230000 menneskeliv i Sørøst- og Sør-Asia, pågikk i de fem påfølgende årene frem til 2009 i Indonesia, Sri Lanka, India, Thailand og Somalia. Totalt samlet Redd Barna inn mer enn 1,6 milliarder kroner til det som har vært den største nødhjelpsresponsen noensinne. En studie som er utført i forbindelse med ti års-markeringen viser fire svært viktige funn.

Foto: Redd Barna
På mange skoler øver man på rømningsveier og hva elevene skal gjøre for å holde seg trygge dersom naturkreftene skulle slå seg vrange.

Fire funn

  1. Barn er de mest sårbare i katastrofer. Det er svært viktig at barn er forberedt på at katastrofer kan inntreffe og at de regelmessig øver på hva de skal gjøre dersom en ny katastrofe rammer. Hvordan barn skal holde seg trygge og komme seg i sikkerhet er en del av skolepensum til svært mange barn i utsatte områder i dag.

  2. Det er viktig å satse på skadeforebygging. I land som Indonesia og Sri Lanka har myndighetene styrket kapasiteten til å håndtere katastrofer. Hus og bygninger er blitt forsterket, og nye systemer og rutiner er etablert som varsler tidlig når det er fare for jordskjelv, uvær, tsunami og andre naturlige hendelser. I lokalsamfunn over hele Asia er det langt større oppmerksomhet om naturkatastrofer og hvordan forhindre at skadene blir store.

  3. Deltakelse fra befolkningen som en hjørnesten i humanitær respons. Når folk tar skjebnen i egne hender tar de også større ansvar for utkommet. De som kun stoler på hjelp utenfra blir passivisert og stiller seg ofte kritiske til hjelpen.

  4. Samarbeid skaper langsiktig endring. De katastrofeforebyggende programmene som virker best er de som skjer i samarbeid mellom befolkning og myndighetene. Det tar ofte tid å bygge opp tilstrekkelig tillitt, men bærekraften i dette samarbeidet er langt større enn gjennom andre tiltak.

Viktig å evaluere

Ved hjelp av befolkningens egne stemmer og øyne har Redd Barna analysert styrker, svakheter, bærekraft og effekten av nødhjelpsresponsen i Sri Lanka og Indonesia.

- Ti år etter tsunamien er det helt avgjørende å evaluere effekten av vårt langsiktige hjelpearbeid og gjenoppbygging, sier Mike Novell, Redd Barnas regionaldirektør for Sør- og Sentral-Asia.

Foto: Redd Barna
Far Mustafa og datter Rina kunne ikke tro at de hadde funnet hverandre igjen, 30 dager etter at tsunamien rammet landsbyen. Dette bildet ble tatt en stund etterpå.

Trodde han drømte

Mustafa Kamal var på langtransport da tsunamien traff landsbyen på Banda Aceh. Da han fikk melding om hva som hadde skjedd kjørte han så fort som mulig tilbake til landsbyen. Deretter brukte han to timer på å gå den siste kilometeren.

- Jeg kunne ikke tro det jeg så. Det var ingen hus igjen, de var helt borte. Der det før var hus og trær var alt helt forsvunnet. Jeg så bare havet. Jeg sto helt alene, sier han i dag.

Mustafa traff etter hvert begge brødrene, men kona og de to døtrene var borte, og han var sikker på at de var omkommet i flodbølgen. Men nøyaktig 30 dager senere fikk han beskjed; Navnet hans sto på veggen på gjenforeningssenteret til Redd Barna. Der oppholdt den yngste datteren Rina seg.

- De fortalte meg at hun hadde overlevd, men jeg kunne ikke tro det var sant. Jeg trodde nesten jeg drømte. Men så var hun der, hoppet opp på meg, klemte meg og smilte. Jeg ble så glad. Hun er min datter, og jeg elsker henne høyt.

Foto: Redd Barna
I dag er Rina 14 og hun satser for fullt på studier. Jeg vil at mor og far skal bli stolt av meg, sier hun.
  • Husker katastrofen

I dag er Rina 14 år gammel. Hun husker godt de dramatiske dagene og ukene for ti år siden, men er opptatt av å se fremover og fullføre skolen.

- Planen min er å ta høyere utdanning og få det høyeste nivået som er mulig. Jeg vil gjerne lykkes med studiene og gjøre mor og far stolt av meg, sier hun.

Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun opplever skjelv igjen: - Ikke få panikk. Hold deg unna bygninger som kan kollapse og søk ly under et bord. Løp ut av bygningen så snart skjelvene har gitt seg. Løp mot høyere grunn om det er en tsunami-bølge på vei, sier hun. Rina legger til: - Jeg er fortsatt redd for at det skal komme en ny katastrofe. Heldigvis vet jeg mer i dag om hvordan jeg skal unngå skade.

Foto: Redd Barna
En kvinne kikker på bilder på veggen på Redd Barnas gjenforeningssenter. Nesten 3000 barn og foreldre ble gjenforent etter at tsunamien hadde skilt familier fra hverandre.

Den største responsen i historien

Redd Barnas nødhjelpsrespons var den største i historien i ukene, månedene og årene etter desember 2004. På et tidspunkt sørget staben for mat til 190000 mennesker i måneden. 34000 utstyrspakker til husholdninger ble delt ut og 61000 spebarnspakker ble gitt til mødre med nyfødte.

I tiden som fulgte bygde Redd Barna 47 skoler og førskolesentre og 18 helsesentre. Redd Barna ga stipend til 2075 studenter slik at de fikk fullført studiene. 129000 barn fikk poliovaksiner, og 2853 barn ble gjenforente med sine foreldre gjennom et gjenforeningsregister, for å nevne noen av resultatene.