Foto: Redd Barna
Tobarnsmoren Svetlana forteller her fra livet i og flukten fra Donetsk i Ukraina

Dette er et utdrag fra artikkel tidligere publisert i Huffington Post

Svetlana er en ung mor i slutten av tjueårene. Hun har jobbet som regnskapsfører i sin hjemby Donetsk, men med krisen som nå omringer hjemmet hennes har hun ikke lenger mulighet til å jobbe. Svetlana frykter for sin families liv og har flyktet med barna sine til en naboby. Vi sitter sammen i en trang flyktningleir for familier mens hun forteller meg sin historie. 

Jeg dro fra foreldrene mine i Donetsk. Jeg var der senest for tre dager siden – det er et levende mareritt. I noen områder er ødeleggelsen total. Menneskene der.. de ser ut som skygger. 

Du hører skudd konstant. Det er svært farlig å bevege seg rundt. Du kan ikke engang gå ut for å skaffe familien mat. Det er bare de fattige som er igjen der nå – de som ikke har råd til å leie en leilighet utenfor byen, eller kan betale for å komme seg vekk. Stadig høres skudd, og da må du løpe i kjelleren for å ta dekning. Min datters knær var konstant blodige fra å ha falt i trappene mens hun løp ned i kjelleren.

Vi dro fra livet vårt

Svetlana tar en lang pause, og ser ut vinduet. Det virker som hun har forsvunnet i egne tanker, og jeg skal til å følge opp med et spørsmål da hun fortsetter. Stemmen hennes er sorgtung.

Mange av menneskene der er veldig svake nå, det gjør det enda vanskeligere å finne mat. Hvis du er sterk nok, kan du stå i kø i timevis for de forsyningene som finnes, ellers kan du bli der du er og sakte forvitre.

Vi dro fra livet vårt i Donetsk. Jeg var en regnskapsfører, men her er jeg ingenting. Mannen min ser nå etter småjobber for å forsørge oss. Vinteren er hard, og begge barna mine har blitt syke.

Penger er mer verdig

Konflikten er bare en av grunnene til at Redd Barna jobber i disse områdene. Det kalde vinterværet er den andre. Sammen kan følgene for familier bli livstruende. Over 300 000 barn har flyktet fra de urolige områdene i Ukraina, et tall som stiger daglig. Andre har flyktet fra alle eiendelene sine, og mange hjemløse familier trenger alt.

Svetlanas familie har mottatt penger fra Redd Barnas «cash-program», for å få kjøpt vinterutstyr som tepper, varme klær og vanntette støvler. Det er mange grunner til at Redd Barna velger denne måten å hjelpe: Penger er mer effektivt, mindre synlige i bybildet – og dermed mindre farlige å distribuere, men ikke minst er det mer verdig for mottakeren. På denne måten får vi også støttet lokale markeder.

Mottakerne for disse programmene er nøye utvalgt, basert på hvor sårbare de er og deres økonomiske status. Et eksempel er enslige mødre som må forsørge familien, men har vanskeligheter for å finne jobb i en presset situasjon.

Det er mange som trenger hjelp her

Da min samtale med Svetlana går mot slutten, er hun nesten pinlig overstrømmende i hvordan hun takker. Jeg forklarer at jeg skulle ønske vi kunne ha gjort mer, men at behovet er så stort at pengene ikke strekker til. Hun nikker og forstår. Det er mange som trenger hjelp her.

Jeg spør henne hvordan hun får tiden til å gå, siden hun ikke finner jobb her. Hun lyser opp umiddelbart. Jeg jobber som frivillig i flyktningleiren! Jeg sørger for at alle familier som kommer hit vet hva som finnes av hjelp – de er alle så takknemlige og glade for at noen utenfor Ukraina bryr seg om oss.