Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Bistandsaktuelt 30.08.2013

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Rapporten om nye tusenårsmål hever lista betraktelig fra dagens åtte tusenårsmål. Med politisk vilje kan det bli en realitet, skriver Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Vi har opplevd en enorm framgang for menneskelig utvikling de siste tiårene. I dag går nær 90 % av alle verdens barn på skole. I 2011 døde 700 000 færre barn enn året før av sykdommer som kan forebygges eller behandles. FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon har spilt en viktig rolle i å mobilisere politisk vilje og penger til en slik utvikling. Men vi er langt fra i mål.

I mai kom FNs høynivåpanel med en rapport til FNs generalsekretær om nye tusenårsmål etter 2015. Den hever lista betraktelig fra dagens åtte tusenårsmål. Panelet, ledet av Indonesias og Liberias presidenter og Storbritannias statsminister, foreslår 12 nye målsetninger:
Verden skal avskaffe ekstrem fattigdom, barnedødelighet, sult og vold mot kvinner og barn innen 2030. Retten til helse, utdanning, ernæring og vann løftes fram. Det høres kanskje vel ambisiøst ut, men med politisk vilje kan det bli en realitet.

Støtt opp om de ambisiøse forslagene

Foto: Redd Barna/Rebecca Janes
Norge bør støtte opp om det nye forslaget til utdanningsmål, som sier at alle barn skal lære grunnleggende ferdigheter og faktisk fullføre grunnskolen. Bildet er fra en skole for gatebarn på Haiti.

I tiden framover må troverdige aktører som Norge investere tid og politisk tyngde i de internasjonale diskusjonene om nye tusenårsmål. Erfaringer fra klimaforhandlingene viser hvor krevende det kan være å samle verdens ledere om globale fellesmål. Norge må derfor forsvare og styrke de mange gode målforslagene fra FNs høynivåpanel, og samtidig jobbe for et høyere ambisjonsnivå på de områdene der høynivåpanelet har kommet til kort.

Norge bør for eksempel støtte opp om det nye forslaget til utdanningsmål. Mens eksisterende tusenårsmål sier at barn skal få tilgang til skole, foreslår høynivåpanelet et mer ambisiøst mål om at alle barn lærer grunnleggende ferdigheter og faktisk fullfører grunnskolen. Norge har lang erfaring med å sikre gratis og inkluderende grunnutdanning til alle barn, og kan spille en viktig rolle for at FN vedtar et ambisiøst mål om læring for alle.

Det er også viktig at Norge støtter forslagene fra høynivåpanelet om å utjevne forskjellene mellom fattige og rike.

Bekjemp økende ulikheter 

Foto: Redd Barna
Nye tusenårsmål må legge større vekt på å utjevne forskjeller, mener Redd Barna. Her kan Norge spille en viktig rolle, så gapet mellom rike og fattige barn blir mindre.

Samtidig som mange land har opplevd en gledelig vekst de siste årene, har også ulikhetene økt. De fattigste har ikke fått del i velstandsveksten.  Både inntektsforskjeller og ulikhet i tilgang til grunnleggende velferdstjenester har steget. I Redd Barnas rapport «Born Equal» har vi dokumentert hvordan gapet mellom fattige og rike barn er større enn på 20 år. Land som India og Nigeria sliter med enorme interne forskjeller på tross av økonomisk vekst. I India er feilernæring hos barn dobbelt så stor som i Afrika sør for Sahara.

For å motvirke denne utviklingen er det avgjørende at nye tusenårsmål legger sterkere vekt på å utjevne forskjeller. En stor svakhet med de eksisterende tusenårsmålene er at de ikke ivaretar sosial rettferdighet og universelle rettigheter godt nok. De er gjennomsnittsmål som ikke stiller krav til at man også innfrir rettighetene til de aller fattigste i befolkningen. For å nå målene har flere land gjennomført de letteste tiltakene først. I et land som Burkina Faso har for eksempel den gjennomsnittlige barnedødeligheten gått ned, mens den faktisk har steget i de fattigste befolkningsgruppene.

Høynivåpanelet har et godt forslag for å rette opp denne svakheten fra de eksisterende tusenårsmålene. Panelet går inn for at de nye målene skal være universelle – de skal gjelde for alle. Og på veien til å nå målene om utdanning eller energi for alle, skal land måles på om de når fattige og diskriminerte befolkningsgrupper. Ingen skal kunne diskrimineres på grunn av sin etnisitet, kjønn eller bosted.

Men dessverre går ikke høynivåpanelet langt nok, verken når det gjelder å utjevne forskjeller eller når det gjelder innsatsen for å bedre verdens helsesituasjon. Her kan Norge spille en viktig rolle i å få på plass mer ambisiøse målsetninger enn det høynivåpanelet foreslår.

Rettferdig fordeling og universell helsedekning

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Alle kvinner og barn må få tilgang på gratis helsetjenester av god kvalitet, for å bekjempe barnedødeligheten i praksis, skriver Tove R. Wang. Her i Sierra Leone som innførte dette i 2010.

Høynivåpanelet forslår tiltak for å utjevne ulikheter i tilgang til velferdstjenester og energi, men ikke for å utjevne inntektsforskjeller mellom eller innad i land. Norge bør derfor jobbe for mer forpliktende målsetninger om reduserte inntektsforskjeller, skattlegging og regulering av internasjonal kapitalflukt som tapper utviklingsland for penger. Dette vil være i tråd med stortingsmeldingen om rettferdig fordeling.

Forslaget fra FNs høynivåpanel mangler også et mål om universell helsedekning. Målsetningen om å stanse all barnedødelighet som kan forebygges eller behandles er banebrytende. Men uten et mål som i tillegg sier at alle kvinner og barn skal ha tilgang til gratis helsetjenester av god kvalitet, blir det vanskelig å bekjempe barnedødeligheten i praksis. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om at norsk, global helsepolitikk skal fremme universell helsedekning. Norge vil derfor være i en god posisjon til å arbeide for bedre helsemål enn de panelet har foreslått.

Norsk innsats

Foto: Redd Barna/Jean Chung
Det er under to år igjen til dagens tusenårsmål avsluttes i 2015. Norge bør bidra til at verden enes om felles mål som kan avskaffe fattigdommen en gang for alle.

Skepsisen var stor da arbeidet til FNs høynivåpanel om nye tusenårsmål ble nedsatt i 2012. En bekymring var at panelet ville ende opp med en tafatt og lite ambisiøs rapport, som verken ville inspirere stater eller sivilsamfunn til å gjøre det som trengs for å avskaffe ekstrem fattigdom. Noen sa at det ville bli for politisk å sette mål om å bekjempe ulikhet. Mange mente det var urealistisk å tro at panelet ville foreslå mål om at barnedødeligheten som kan forebygges eller behandles skal ned i null. 

FNs høynivåpanel har nå gjort skepsis til skamme. De har levert en visjon om å avskaffe ekstrem fattigdom som bør appellere til regjeringer verden over.  Det er under to år igjen til dagens tusenårsmål avsluttes i 2015. Fram til da må Norge og andre ambisiøse stater sørge for at de gode forslagene forsvares og fremmes i prosessen, og at svakhetene rettes opp. Norge bør bidra til at verden enes om felles mål som kan avskaffe fattigdommen en gang for alle.