Foto: Claire Thomas/Redd Barna
14 år gamle Hussein* fra Mosul i Irak ble alvorlig skadet og måtte amputere beinet etter at en granat falt ned ved huset hans. Nå går han ikke lenger på skole og føler seg isolert og hjelpeløs. Hussein får nå psykososial støtte fra Redd Barna.

*navnene på barna er endret for å beskytte deres identitet.

Førstkommende helg markerer internasjonale Redd Barna at det er 100 år siden organisasjonen ble stiftet i London, 19. mai 1919. Den gangen som i dag er søkelyset rettet mot barn som er rammet av krig. For barn er de mest sårbare, men likevel mest utsatte, ofre for krig.

Barn rammes hardere enn voksne. Eksplosjoner står bak nesten tre av fire tilfeller der barn skades eller drepes i krig. Det viser en fersk studie utviklet i samarbeid med Redd Barna, basert på tall fra verdens fem farligste kriger.

Hjelpen ikke tilpasset barn

- Ikke bare får barn mer alvorlige eksplosjonsskader enn voksne, studien viser også at barn ikke har tilgang til like god behandling som voksne mennesker. Det som finnes av både akutt og mer langsiktig hjelp i disse landene er ofte tilpasset voksne militære og ikke barn, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Studien er basert på FNs tall fra de fem landene der flest barn skades og drepes av krigshandlinger, nemlig Nigeria, Afghanistan, Irak, Syria og Jemen. I tillegg til omfang, har man sett på hva slags skader det er snakk om. Studien er gjennomført i samarbeid med Paediatric Blast Injury Partnership.

Foto: Inge Lie/Redd Barna
- Det finnes internasjonale regler for krigføring som både stater væpnede grupper er forpliktet til å følge, sier Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange (t.h.), her sammen med landdirektør Jennifer Moorehead i Palestina tidligere i år.

- Det finnes internasjonale regler for krigføring som både stater væpnede grupper er forpliktet til å følge. Dette inkluderer at barn skal skjermes for krigshandlinger. Når barn likevel rammes, er det hjerteskjærende at barna ikke engang får god medisinsk behandling, sier Redd Barnas generalsekretær.

Flere alvorlige hodeskader

Barn får mer omfattende og varige skader enn det man finner hos voksne som rammes av selvmordsbomber, landminer, udetonerte eksplosiver, luftangrep og andre former for eksplosjoner. Barn dør også oftere av skadene enn voksne.

Det faktum at barn er lavere og eksplosjoner ofte skjer på bakkenivå, gjør dem mer utsatte for alvorlige skader mot hode og overkropp enn voksne. Større deler av kroppen skades hos barn enn voksne. Hodeskallen er heller ikke så tykk som hos voksne som gjør barn mer utsatte for hjerneskade, og muskelmassen deres beskytter dårligere mot splinter.

Barn får også oftere langsiktige problemer etter eksplosjonsskader, siden skjelettet til barn er mykere og mer bøyelig enn hos voksne. Dette gjør at de lettere får langsiktige deformiteter. I tillegg får barn som opplever eksplosjoner ofte symptomer på posttraumatisk stresslidelse, depresjoner og angst, viser studien.

Foto: Antonia Roupell / Redd Barna
Selwa* (12) ble lam fra halsen og ned etter et angrep mot Gaza og er helt avhengig av hjelp fra andre. -De sa jeg ikke ville bli bedre, men jeg er blitt bedre, sier den optimistiske jenta.

Barn får også oftere langsiktige problemer etter eksplosjonsskader, siden skjelettet til barn er mykere og mer bøyelig enn hos voksne. Dette gjør at de lettere får langsiktige deformiteter. I tillegg får barn som opplever eksplosjoner ofte symptomer på posttraumatisk stresslidelse, depresjoner og angst, viser studien.

«Klarer ikke å glemme lyden»

- Jeg klarer ikke å glemme lyden av luftangrepet og bombene, sier 12 år gamle Omar* fra Amran i Jemen. Han var på kjøkkenet da bomben falt og ødela hjemmet deres tidlig på morgenen. Faren hans sier at krigen preger Omar og de fem andre søsknene på alle tenkelige måter hver dag, mentalt, sosialt og fysisk.

- Jeg var sammen med brødrene mine på kjøkkenet. Vi fylte olje på oljelampen klokken åtte på morgenen da luftangrepet traff. En av naboene våre kom og reddet oss og tok oss med til Raydah-sykehuset, så kom onkelen vår dit og tok oss med til Jamhouri-sykehuset i Sana’a. Da det pågikk hørte vi luftangrepet og skrikene fra søstrene og brødrene mine. Jeg klarer ikke å glemme lyden av luftangrepet og bombene, sier han.

Omars far, Mohammed, er lærer og bonde. Han har tre døtre og tre sønner. Da luftangrepet traff var han ute og arbeidet på et jorde og fikk vite av sin bror at sønnene hans var skadet. Guttene fikk behandling i to måneder før de ble skrevet ut, men de trenger fremdeles flere operasjoner, behandling, og salver til sårene sine. Familien bor nå hos Mohammeds far siden hjemmet deres er ødelagt.

Foto: Haith Mohsen/Redd Barna
Omar* (12) og de to brødrene hans ble skadet da en bombe traff hjemmet deres. Omar trenger fortsatt behandling for skadene. - Under krigen klarte jeg ikke å gå på skolen, ansiktet mitt var deformert og hjemmet vårt var ødelagt, sier Omar.

Håndbok for behandling av barn

Samtidig med studien lanseres en ny håndbok for helsepersonell som behandler disse barna. Håndboken gir en innføring i hva som kan gjøres for å redde barn utsatt for eksplosjoner, og samtidig minimere de langsiktige skadene. General Michael von Bertele er tidligere sjef for saniteten i den britiske hæren og medlem av Paediatric Blast Injury Partnership. Sammen med Redd Barna står de bak studien og håndboken.
- Sannheten er at helsepersonell og leger i krigssoner ikke har fått opplæring i hvordan man skal behandle krigsskadde barn. Nesten alle lærebøker og prosedyrer er basert på forskning av skadede soldater, altså som regel veltrente voksne, sier von Bertele.

Hjelpes gjennom traumet

Håndboken inkluderer råd om hvordan barna kan hjelpes gjennom traumet det er å oppleve både eksplosjonen og de påfølgende skadene.

- På oppfordring fra medisinsk personell i Syria har vi nå for første gang en omfattende og praktisk håndbok som skal hjelpe leger å redde barn som utsettes for eksplosjoner. Det er vi stolte av å kunne bidra til. Men til syvende og sist handler dette om å ikke bombe skoler og sykehus og andre steder der barn oppholder seg, sier Lange.

Oljefondet i våpenindustrien

Oljefondet har aksjer i flere selskaper som produserer våpen og militært materiell til koalisjonen som kriger i Jemen. Hittil har koalisjonen utført nesten 20 000 luftangrep i Jemen, og minst en tredjedel av disse har vært mot sivile mål.

- Gjentatte ganger har barn og sivile blitt drept med våpen som vi tjener penger på. Det er uakseptabelt for oss som eiere av Oljefondet å være med på. Derfor krever Redd Barna at Oljefondet trekker seg helt ut av våpenindustrien, sier Birgitte Lange.

Skriv under på underskriftskampanjen: reddbarna.no/oljefondet