Foto: Redd Barna/Alberto Rojas
Gravplassen ved et behandlingssenter i Liberia viser hva vi må jobbe for å unngå.

Det er mange og komplekse årsaker til at ebola-utbruddet fikk så store konsekvenser som det fikk i løpet av 2014. Manglende smitteovervåking og for sen respons fra nasjonale myndigheter og internasjonale aktører er bare noen av disse.

Redd Barna lanserer i dag en rapport, som trekker frem særlig én faktor flere mener er en hovedårsak til at utbruddet kom ut av kontroll: Manglende helsetjenester og svakt helsevesen. Les rapporten "A wake up call" her.

- Ebola-utbruddet må være en vekker for det internasjonale samfunn for hvilke katastrofale følger det kan få når nasjonale helsevesen i lang tid har blitt nedprioritert, sier Tove R Wang, Redd Barnas generalsekretær.

9 dollar i året

Langvarig underfinansiering av helsesystemene i Guinea, Sierra Leone og Liberia har gjort at det er kritisk mangel på nødvendig utstyr, senger, helsepersonell og infrastruktur i landene. Nye anslag viser at nasjonale myndigheter bør bruke minimum 86 USD pr pers på helse for å gi et forsvarlig helsetilbud til sine innbyggere.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
- Ebola-utbruddet må være en vekker for det internasjonale samfunn for hvilke katastrofale følger det kan få når nasjonale helsevesen i lang tid har blitt nedprioritert, sier Tove R Wang.

I 2012 brukte myndighetene i Liberia 20 USD pr pers pr år på helse, Sierra Leone 16 USD og Guinea 9 USD. Til sammenligning brukte norske myndigheter 7 704 USD.

- Dette er ikke bare tall. Pengene avgjorde hvor mange leger, sykepleiere, klinikker, sykehus og sengeplasser som fantes i landene da ebolaepidemien rammet landene. I Liberia var det bare 51 leger. Sierra Leone hadde 1 017 sykepleiere og jordmødre. Desto mer tragisk at 488 helsearbeidere har mistet livet av ebola, sier Wang.

Sårbart i 28 land

Innbyggerne i 28 land har dårligere tilgang til helsevesen enn Guinea, Sierra Leone og Liberia.

- Land med gode helsesystemer og overvåkningsmekanismer kan raskt isolere og kontrollere smittede pasienter. Dessverre har helsesystemene i svært mange andre land de samme svakhetene som de ebola-rammede landene.

Rapporten lanserer en ny indeks som viser tilgang til helsetjenester i de 75 landene med høyeste mødre- og barnedødelighet. Indeksen viser at 28 land har svakere helsesystemer enn de tre landene som ble hardest rammet av ebolautbruddet i 2014. Dette betyr at de står dårlig rustet om en tilsvarende epidemi skulle rammet landene, sier Wang

Foto: Redd Barna
I februar 2015 åpnet skolene i Liberia igjen etter ebolautbruddet. Det er beregnet at utbruddet påvirket skolegangen til over én million barn, da skolene var stengt i seks måneder.

17.000 barn dør daglig

I tillegg til å være en viktig årsak til at ebolautbruddet fikk de dimensjonene det gjorde, er svake helsesystemer også en sterkt medvirkende årsak til at 17 000 barn dør hver eneste dag av sykdommer som kan forebygges og behandles. De fleste av disse barna dør i land med svake helsesystemer. Redd Barna har den siste tiden satt fokus på viktigheten av gratis helsehjelp til gravide og nyfødte gjennom kampanjen Fødselsregningen.

Redd Barna krever derfor at, i tillegg til å støtte Liberia, Sierra Leone og Guinea i å gjenoppbygge helsesystemene sine, må:

  • Det internasjonale samfunn må forplikte seg til å satse på universell helsedekning i alle land. Dette innebærer også at IMF må oppfordre land til å ha progressiv beskatning og øke investeringene i offentlige helsetjenester
  • Land må øke skatteinntektene sine, slik at skatt utgjør 20 % av BNP, og bruke minst 15 % av sine budsjetter på helse.
  • Donorer må sikre at bistanden de gir er bedre koordinert og bidrar til å bygge helhetlige helsesystemer.
  • De nye utviklingsmålene (som vil bli vedtatt under FNs generalforsamling i september 2015) må eksplisitt inkludere universell helsedekning
  • Verdens ledere må forplikte seg til å utrydde den mødre- og barnedødeligheten som kan forhindres, innen 2030.