Foto: Redd Barna/Mona Monzer
Barna som har flyktet fra Syria har behov for å leke i trygge omgivelser. På den måten kan de lettere takle alt de har vært gjennom. Redd Barna legger til rette for dette ved sine barnevennlige leke- og læreområder.

De siste ukene har et titalls tusen syrere krysset grensa over til Libanon, etter at det brøt ut kamper brøt i hovedstaden Damaskus. Familier som kom kjørende i egne biler dro videre innover i landet, mens de som ikke hadde like mye penger ble værende i grenseområdene i Bekaa. De bor hos folk i lokalsamfunnet, og situasjonen er vanskelig.

Redd Barnas medarbeidere har besøkt familier som nylig har flyktet fra Syria, både syrere og palestinere som har bodd i en leir i Damaskus. Hovedstaden er nå helt stengt, og det er ikke mulig å komme seg ut av byen uten å ha kontakter som kan fortelle hvilke ruter ut av byen som er trygge nok.

– Kjøreturen ut av Damaskus var veldig risikabel. Og det ble ikke bedre fram mot grensa, så jeg kjørte så raskt jeg kunne fordi jeg visste at familien min ikke ville være trygg før vi kom oss til Libanon. Det forteller Fayez, en palestinsk mann som flyktet sammen med sin kone og sju barn. Han kom seg lettere over grensa enn andre palestinere fordi han også har en annen nasjonalitet.

Holdt for ørene

Foto: Redd Barna/Mona Monzer
Asma (8) skriver navnet sitt på arabisk. Det lærte hun for to uker siden. Gjennom lek og læring får barn som har flyktet fra Syria noe som ligner på en normal hverdag.

– Da bombingen økte i styrke bestemte vi oss for å dra, forteller kona Amal. – Min lille datter Taline sov med hendene over ørene for ikke å høre skytingen. På grensa var det veldig stressende fordi vi så hvor mange familier som var på vei inn. Min manns far, søstre og brødre er igjen i Damaskus, og vi er veldig bekymret for dem. Alle ønsker å være trygge, og det er nesten umulig å finne trygghet noe sted i Syria.

Da Redd Barna spurte om hvilken hjelp familiene, og spesielt barna, hadde fått fra hjelpeorganisasjoner, var svaret at de ikke fikk noen assistanse.

– De siste seks månedene har vi ikke fått noen hjelp. Barn fikk heller ingen hjelp. Naboer hjalp hverandre med å skaffe mat, melk, bleier og andre ting til barna, forteller Amal.

Familiene hadde heller ingen tilgang til sykehus. De var enten stengt eller manglet leger og sykepleiere på grunn av sikkerhetssituasjonen. De fleste manglet også mat, vann, elektrisitet og drivstoff. Men Fayez hadde lenge forberedt seg på å forlate Syria, og hadde derfor det de trengte til reisen.

– Jeg visste ikke når jeg måtte ta med meg familien og bare dra derfra, sier Fayez.

Venter på tilgang

Foto: Redd Barna/Mona Monzer
Bak hvert forheng på det som egentlig er en skole bor en sysisk familie. Presset på lokalsamfunnene på libanesisk side av grensa er enormt, og det er vanskelig for barna og deres familier å bo slik over lengre tid.

Redd Barna samarbeider tett med FN, og står klare til å gå inn med humanitær hjelp til Syria så snart vi får tilgang. Så langt har ingen hjelp kommet fram fordi internasjonale organisasjoner ikke får komme inn i landet.

– Da vi dro fra Damaskus så vi kvinner og barn som løp barbeint og i villrede rundt i gatene. Barna var uten foreldre. Senere den samme dagen kalte sjeikene inn moskeene for å informere om disse barna, sier Amal.

Det mest prekære behovet for flyktningene nå er å få tak over hodet.

– Vi aner jo ikke hvor lenge vi blir værende her. Nå er vi 23 personer som bor på to små rom, og 13 av disse er barn, sier Fayez.

– Det vondeste i hele verden, sier Fayez trist, er å ikke kunne tilby barna mine et sted hvor de kan leke og føle seg trygge.

Barna er registrert hos Redd Barna for å delta på aktiviteter og ekstraundervisning som skal gjøre dem i stand til å begynne på libanesisk skole. På barnevennlige steder kan de leke og lære, og på den måten få hjelp til å takle det de har vært gjennom.