Foto: REUTERS/Fayaz Aziz fra AlertNet
En ung gutt lener seg inntil en vegg med skuddhull og gråter i Peshawar. En ung gutt lener seg inntil en vegg med skuddhull og gråter i Peshawar. Av sikkerhetsmessige hensyn bringer vi ikke bilde av Yamha eller barna hennes. I virkeligheten heter dessuten Yamha noe annet.

Yamha og barna hennes er en av mange familier som nå har flyktet fra Khyber Agency-distriktet i Pakistan som følge av militæroperasjonen som foregår der. Nå bor de i Peshawar-området hos noen fjerne slektninger. Yamha har sju barn, og mannen bor og arbeider i Lahore.

– Før sov alle utendørs i landsbyen når det var mildt ute, men nå må alle sove inne. Vi er redde for å bli truffet av kulene og rakettene som blir skutt på nattestid. Hele natten hørte vi skyting og raketter, og jeg har aldri før hvert så glad for at vi hadde tak over hodet for å beskytte oss. Samtidig var jeg livredd for at taket skulle styrte sammen over barna mine og meg.  Jeg har sett det skje. Mange av vennene og familiemedlemmene våre har dødd fordi husene raser sammen over dem. De har ikke hatt noen mulighet til å flykte, forteller Yamha.

Dramatisk flukt

Hun ventet i lengste laget med å forlate hjemmet sitt, men til slutt var hun så redd for at barna skulle bli drept at hun ikke så noen annen mulighet enn å flykte.

Foto: IPS News/Ashfaq Yusufzai
En paramilitær gruppe gjør seg klar til å skyte i Khyber Agency i Pakistan over grensen fra Afghanistan.

– Vi startet flukten før soloppgang og gjemte oss i hveteåkrene når vi så folk som patruljerte. Jeg var livredd for at babyen min skulle begynne å gråte så vi skulle bli oppdaget. Det var Guds vilje at jeg klarte å få oss hit trygt. Jeg gikk i to dager sammen med barna mine for å komme til Peshawar. Skoene våre ble slitt i filler av all gåingen, forteller hun

Mangler mat

Yamhas mann sender penger hjem til familien fra Lahore. Han tjener 7000 pakistanske rupi (tilsvarende 435 kroner) i måneden. Av disse pengene bruker han 3000 rupi eller 185 kroner selv, mens han deler resten av lønningen mellom sin kone nummer to og Yamha.

– Jeg har sju barn, men ingen av dem er gamle nok til å arbeide. Dette er min eldste sønn Saeed, sier hun og peker på en gutt som ennå ikke har fylt tolv.

Saeed vugger minstebroren, som er tre måneder gammel.

– Jeg har ikke melk å gi til babyen. Vi har ikke nok mat, så ofte går jeg sulten for å gi den lille maten som finnes til barna. Hvordan kan jeg ha melk til babyen når jeg sulter selv, spør Yamha.

Med tårer i øynene forteller hun hvordan hun stundom ønsker hun og barna kunne dø.

– Det ville vært bedre enn det helvetet vi lever i nå, ville det ikke? Livene våre er ødelagt. Jorda vår er ødelagt. Vi hadde et vakkert land. Se hva krigingen har gjort med det! Vi kan ikke lenger leve i vårt eget hus fordi vi er redde for å bli drept. Hva slags liv er det? Jeg ønsker ikke at barna mine skal måtte ha det sli, sier Yamha.

Les mer om konflikten i Khyber Agency her >