Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

I Stortingsmeldingen Barn på flukt som ble presentert våren 2012 sier regjeringen at det er lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn på bekostning av barnets beste i saker som omhandler lengeventende barn. Stortingets behandling av denne meldingen støtter dette og gir et klart signal om at dagens praksis er for streng i forhold til lovgivers intensjon.

Høyesterettsavgjørelsene fra 21. desember 2012 markerer et alvorlig tilbakeslag for barns selvstendige rettigheter. Ikke bare for asylsøkende barn, men også generelt for forståelsen av at barn er egne rettssubjekter og at barnekonvensjonen fastslår egne rettigheter for dem. Nå må Stortinget ta stilling til om de ønsker dagens praktisering av barnerettighetene, eller om det er behov for et nytt lovverk. Redd Barna har tatt til orde for at det i saker som omhandler asylsøkende barn er behov for en egen forskrift som tydeliggjør hvordan utlendingsmyndighetene skal foreta en grundig vurdering av barnets beste i hver enkelt sak. Det er også behov for en klargjøring i hva som legges i innvandringsregulerende hensyn i saker som omhandler lengeværende barn.

Høyesterett behandlet to saker som omhandlet asylsøkende barnefamilier som har oppholdt seg lenge i Norge uten lovlig opphold. De berørte barna i sakene er begge ni år og har bodd i Norge hele livet. Sentralt i behandlingen var hvordan hensynet til barnets beste og barnets tilknytning til riket skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

Flertallet på 14 av 19 dommere i Høyesterett mener at innvandringsregulerende hensyn må veie tyngre enn hensynet til barnets beste og anser Utlendingsnemndas behandling i de to sakene gyldig. De mener at det er avgjørende hvorvidt foreldrene har valgt å bli i landet uten lovlig opphold og om de har brutt med pålagt utreiseplikt. Dette skal veie tyngre enn at barn har en selvstendig tilknytning til Norge og at det beste for barnet er å få bli i Norge. Høyesterett konkluderer med at det ut fra dagens lovverk og forskrifter ikke går en klar grense for når et barns tilknytning til riket blir sterk nok til at barnet og familien må få opphold.

Fem av dommerne var uenige og mente vedtakene i UNE er i strid med Barnekonvensjonen og anser dem som ugyldig. De er av den oppfatning av at, det er til barnets beste at barna får bli i landet, og at barn har en selvstendig rett til opphold, selv om foreldrene har blitt boende i Norge uten lovlig opphold.

FNs barnekonvensjon er ved inkorporering gjennom menneskerettighetsloven blitt til norsk rett. Ved motstrid med annen norsk lovgivning, har barnekonvensjonen forrang. Stortinget har vedtatt en utlendingslov som sier at hensynet til barnets beste alltid skal vurderes og innvandringsregulerende hensyn kan vurderes. Barnekonvensjonen gir barn selvstendige rettigheter. Redd Barna er derfor skuffet over dommene fra Høyesterett. Ikke bare for de to barna som ble direkte berørt i Høyesterett men også for barnekonvensjonens stilling i Norge. Redd Barna mener at Høyesteretts vurdering av barnas selvstendige rettsstilling er en tilbakeslag for barn som selvstendige rettighetsbærere som dermed også kan få betydning i andre liknende saker der barn er involvert.

Redd Barna er av den oppfatning av at barn ikke kan lastes for foreldrenes ansvar og valg, om det nå handler om skilsmissebarn, surrogatbarn, barnevernsbarn eller asylsøkerbarn.
Det er ikke de som har valgt sin skjebne. Når Høyesterett i disse asylsøkersakene legger foreldrenes valg om å ikke returnere til grunn i sin vurdering, vitner ikke dette om en helhetlig og grundig vurdering av hvilke momenter som er sentrale i en individuell vurdering av hva som er til det enkelte barnets beste.

Barnekonvensjonen artikkel 12 gir barn en rett til å bli hørt i alle saker som vedrører det. Redd Barna er ikke beroliget over Høyesteretts behandling av denne rettigheten. De viser svært lite forståelse for retten til å bli hørt. I dommene henvises det til at vedtaket ikke hadde blitt et annet om barnet hadde blitt hørt, fordi man tar utgangspunkt i at barnets beste ville være å få fortsette å bo i Norge. I tillegg til at barnets interesser blir ivaretatt av familiens advokat. Dette er etter Redd Barnas oppfatning svært urovekkende. For å kunne foreta en vurdering av barnets situasjon, med tanke på hva som er til barnets beste og barnets tilknytning til riket, er det helt sentralt å høre barnet for å kunne vekte hensynene på best mulig måte. Dette er en krenkelse av barnekonvensjonen og igjen en nedvurdering av barn som selvstendige rettighetsbærere.

Regjeringen har sagt at de vil gjennomgå praksis av UNE fra juni 2012 til juni 2013, og på bakgrunn av dette vil de se på betydningen av regjeringens klargjøring av regelverket. Denne gjennomgangen vil Redd Barna følge tett opp. Nå er ballen kastet over til politikerne. Det er de som har makt og mulighet til å endre på regelverket og må sørge for handling. Nå må de følge opp signalene de ga i behandlingen av stortingsmeldingen barn på flukt. Ved gjennomgangen av UNEs praksis dette året skal vi se en utvikling som tilsier at hensynet til barnets beste og barnets tilknytning skal være tungtveiende, på bekostning av innvandringsregulerende hensyn! Ikke motsatt!