Foto: Redd Barna/Helle Kjærsgaard
I slike provisoriske telt – laget av klær, papp, klær og det materialet de ellers klarer å finne – bor de nyankomne flyktningene i utkanten av Dadaab.

I går var jeg hele dagen i verdens største flyktningleir Dadaab, som ligger i Kenya nær grensen til Somalia. Leiren har est ut og er nå på størrelse med Bristol – rundt 370 000 mennesker. Jeg ble både inspirert og uendelig trist av det jeg så og hørte.

Som mellom 1400 og 2000 somaliere gjør hver eneste dag, startet jeg ved mottakssenteret for nyankomne flyktninger. Mange familier har gått i flere uker for å komme hit under svært vanskelige forhold, og de er utmattet, dehydrerte og sultne når de kommer frem.

Barna er akutt underernærte – og har ofte behov for livreddende hjelp umiddelbart. Når familiene kommer frem, får de mat og utstyr til å klare seg i tre uker.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Redd Barna Storbritannias generalsekretær snakker med områdeansvarlig Beatrice Otieno. Hun viser frem det som engang var et et vannhull som forsynte 300 familier med vann, men som nå er helt uttørket.

Såre, blodige føtter

Flyktninger som har vært i Dadaab en stund allerede deler ut klær de har samlet inn til de mer desperate nyankomne.

Mange barn kommer hit på egenhånd. De har gjort den lange, utmattende turen helt på egenhånd. Redd Barna-ansatte hjelper til med å sikre at disse barna blir godt tatt vare på og at de får den nødvendige beskyttelsen. Vi leter også opp familiemedlemmer eller andre familier som de kan bo hos inntil de kan bli gjenforenet med den egentlige familien sin.

En familie jeg snakket med, fortalte om den lange gåturen fra Somalia helt uten mat og vann. De var totalt utmattet da de kom til Dadaab. De fire barna deres hadde såre, blodige føtter og var desperate etter hjelp.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Her snakker Justin Forsyth med sykepleier Hassan om problemene ekstremtørken og hungersnøden medfører for barnas helse.

Angrepet av banditter

Vi dro for å besøke relativt nyankomne familier som bor på utsiden av gjerdet rundt leiren i midlertidige, svært enkle telt laget av de materialene de har greid å finne. De som bor her, kaller området ”Utkanten”.

Der møtte vi en familie som gravla Hawa, en liten, to år gammel jente. Hun døde av diaré. Familien hennes gikk i 15 dager gjennom ødemarken. Underveis ble de angrepet av banditter, kvinnene ble voldtatte og alle eiendelene deres ble stjålet.

Fire av mennene i familiens klan blir fremdeles holdt som gisler av bandittene. Etter å ha overlevd alt denne lidelsen, er det tragisk at Hawa døde et par dager etter at hun og familien kom frem til Dadaab. Ikke noe barn skulle dø på denne måten. Ingen foreldre skulle måtte se barnet sitt dø av diaré.

Foto: Redd Barna/Per-Anders Pettersson
Binta (25) passer på lille Siyad på ett av stabiliseringssentrene for akutt underernærte barn.

Overveldet

På ett av de tre sykehusene i leiren viste en sykepleier oss stabiliseringsenheten for akutt underernærte barn. Klinikken har blitt oversvømt av syke barn som kjemper for livet.

Når du ser et barn, smertelig tynt, som får intravenøs ernæring og annen livreddende krisehjelp, er det hjerteskjærende. Legene og sykepleierne som redder disse små livene er virkelig helter.

Redd Barna er ansvarlig for barnas beskyttelse i Dadaab-leiren. Det betyr at vi identifiserer svært sårbare barn som har blitt voldtatt, sett foreldrene bli drept eller er helt på egenhånd. Vi driver også klubber hvor barna kan leke – det er en viktig måte for dem å overvinne og bearbeide traumene fra den dramatiske flukten.

Nyskapende prosjekt

Det var utrolig, etter å ha vært vitne til så mye lidelse, å se barna leke og le. Kontrasten mellom de glade barna og Hawa og klinikken rørte meg til tårer. Det har virkelig gått opp for meg hvor mange som er rammet av denne tragedien.

Jeg avsluttet dagen med å besøke et annet inspirerende og nyskapende prosjekt som gir friske grønnsaker til alle barn i leiren som er mellom seks og tolv måneder gamle.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Justin Forsyth hilser på Yusuf (8). "Det var utrolig, etter å ha vært vitne til så mye lidelse, å se barna leke og le", skriver Forsyth om sitt møte på Redd Barnas lekeklubb.

I stedet for å dele ut pakker med mat, gir vi flyktningene verdikuponger som de kan løse inn i frisk frukt og grønnsaker hos kjøpmennene i leiren, som selv er flyktninger. Dette flotte prosjektet reduserer både barnas underernæring samtidig som det hjelper andre flyktninger med å tjene til livets opphold. Et dobbelt gode!

Sinne og stolthet

Mens vi er på vei tilbake til Redd Barnas kontor i utkanten av leiren, følger jeg meg sint og trist over at dette kan skje i 2011: At familier må gå i ukevis omgitt av fryktelige farer på flukt fra tørke og krig for å få hjelp. Av og til bare for å se barna sine dø.

Samtidig er jeg stolt når jeg ser hvordan den massive nødhjelpsresponsen utgjør en stor forskjell. Barn er fremdeles i live på grunn av nødhjelpen.

De kommende ukene vil vi i Redd Barna trappe opp nødhjelpen i Kenya, Somalia og Etiopia ytterligere for å redde enda flere liv. Det er avgjørende at også regjeringer nå handler raskere og mer sjenerøst. Vi kan stoppe denne katastrofen fra å bli enda verre hvis vi alle handler sammen nå!