Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Statsminister Jens Stoltenberg sier til Redd Barna at han mener en av hovedgrunnene til at Norge topper denne listen er at vi har et helsevesen som gir gratis omsorg underveis i svangerskapet og oppfølging av mor og barn etter at barnet er født. Han understreker også at i mange deler av verden er det å få barn noe av det aller farligste kvinner gjør fordi de mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester. Disse erkjennelsene er vi enige i og må utgjøre kjernen i Norges videre innsats for å redusere mødre- og barnedødeligheten globalt.

Hver dag dør 24 000 barn

Hver dag rammes 24 000 nye familier i verden av en ufattelig sorg. Når barn dør av årsaker som kan forhindres, er det mer enn en tragedie. Det er dypt urettferdig! Det er nesten alltid de fattigste barna i de fattigste lokalsamfunn som dør. 90 prosent av barna som dør før de fyller fem år dør av lungebetennelse, meslinger, diaré, malaria, HIV og AIDS, samt komplikasjoner og infeksjoner i forbindelse med fødsel og tiden rett etter. De fleste tilfellene kan forebygges og behandles med kjente og enkle midler, hvis de bare var tilgjengelige for fattige og marginaliserte grupper i utviklingsland.

Gjennom FNs Tusenårsmål har verden forpliktet seg til å redusere barnedødeligheten for de under fem år med to tredjedeler (mål 4) og mødredødeligheten med tre fjerdedeler (mål 5) før 2015. Kampen for å redusere mødre- og barnedødelighet må ses i nær sammenheng og fokusere på fattige og marginaliserte grupper i de landene hvor dødeligheten er høyest. 40 prosent av dødeligheten blant barn under 5 år skyldes komplikasjoner eller infeksjoner i forbindelse med fødsel og den første måneden av livet. Prioritert innsats mot gravide, fødsel og nyfødte er derfor essensielt. Samtidig er det slik at forsøk på å takle barnedødelighet gjennom et ensidig fokus på mødredødelighet vil medføre at vi overser flesteparten av tilfellene av barnedødelighet. Dette er særlig tilfellet i Afrika sør for Sahara hvor 75 prosent av barnedødeligheten skjer etter den første levemåneden.

Tid for handling

I september i år møtes verdens ledere i New York i forbindelse med gjennomgangen av status for Tusenårsmålene - fem år før de skal være oppfylt. Dette møtet blir avgjørende for situasjonen til millioner av verdens fattigste barn og mødre. FNs generalsekretær har nylig tatt et viktig initiativ til en global handlingsplan for mødre-, nyfødt og barnehelse som skal vedtas under toppmøtet i september. Det er gledelig at Norge bidrar tungt i Generalsekretærens initiativ.

Norge må sikre en global handlingsplan basert på retten til overlevelse

FNs barnekonvensjon slår fast statenes forpliktelser til å bekjempe barnedødelighet, og til å sikre alle barn nødvendige helsetjenester. Regjeringen må sørge for at den globale handlingsplanen bidrar til implementering av landenes eksisterende forpliktelser under internasjonal lov, spesielt Barnekonvensjonen. Det må ligge til grunn for denne handlingsplanen at alle barn og mødre har rett til å overleve og at statene har plikt til å gjøre alt som står i deres makt for å foreta politiske og økonomiske prioriteringer slik at denne retten realiseres.

Regjeringen må gjennom sin innsats sikre at den globale handlingsplanen understreker det internasjonale samfunnets forpliktelse til å bidra finansielt og teknisk til utvikling av gode nasjonale planer i de landene hvor mødre- og barnedødeligheten er høyest. Slike nasjonale planer må sikre fungerende helsesystemer med full tilgang for alle deler av befolkningen uten brukerbetaling. Det må fokuseres på kjente tiltak vi vet virker blant annet; god oppfølging av gravide og mødre, full tilgang for alle til viktige vaksiner, samt styrke lokalsamfunns kapasitet til å forebygge og behandle diaré, lungebetennelse og malaria. 

Giverland må kreve en økning av nasjonal finansiering til helsesystemer der helse utgjør en for liten andel av statsbudsjettet. Samtidig må giverlandene gjøre det klart at intet land med en solid plan og tydelig vilje til gjennomføring skal feile på grunn av manglene ressurser. De nasjonale planene må ha målbare indikatorer som sikrer de fattigste og marginaliserte gruppenes interesser, og statene må kunne holdes til ansvar for implementeringen. 

Tunge investeringer i helsearbeidere og ernæring

Den globale handlingsplanen må også inkludere en strategi for å sikre at 4,2 millioner helsearbeidere utdannes og rekrutteres i utviklingsland, og må samtidig inneholde direkte og strukturelle tiltak for å takle underernæring. Utviklingsland og giverland må prioritere finansiering av tiltak vi vet virker som: støtte til amming og andre effektive direkte ernæringstiltak. Samtidig må det erkjennes at underernæring er årsak til mer enn en tredjedel av alle dødsfall blant barn årlig, og at vi ikke vil ha solid framgang i kampen mot barne- og mødredødelighet hvis vi ikke klarer å takle de bakenforliggende årsakene til underernæring.

Grunnleggende helsetjenester til alle

Stoltenberg og Regjeringen skal ha ros for å ha økt bevilgninger og politisk innsats mot mødre- og barnedødelighet de senere år. Statsministerens personlige engasjement har også gitt Norge en sentral og viktig rolle. Nå må Stoltenberg legge sin prestisje i at internasjonalt samarbeid resulterer i gode nasjonale helsesystemer og full tilgang til essensielle helsetjenester for de barn og mødre som trenger det mest. Samtidig må arbeidet med retten til mat, vann og ikke-diskriminering integreres med arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet En helhetlig tilnærming er nødvendig for å sikre bærekraftige og langsiktige resultater.