Foto: Redd Barna/Oscar Serrano Oria
Mullah Sayeed Bahodor Shah er en talsmann for fordeler ved amming og vaksinasjon i lokalmiljøet.

– Det er gledelig at jentene får støtte fra mullaene. Etter samtaler med Redd Barna innser mange religiøse ledere at de aller fleste punktene i FNs barnekonvensjon også stemmer overens med Koranen; det står for eksempel ingenting i muslimenes hellige bok om at jenter ikke kan gå på skolen, sier Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær.

Mullaene vi treffer i kveldens program er enige med Redd Barna om at utdanning gir håp for fremtiden og en mulig vei ut av fattigdommen – både for gutter og jenter. Mange religiøse ledere mobiliserer også lokalsamfunnet sitt til selv å bygge jenteskoler og de nødvendige beskyttelsesveggene rundt. De overbeviser dessuten foreldrene i landsbyen om å sende alle barna sine til skolen. Dette engasjementet er sterkt å se. 

Aldri verdinøytral

– Bistand har som mål å bidra til positive samfunnsendringer og vil aldri kunne bli verdinøytral. Nettopp derfor er det så viktig at den er basert på universelle rettigheter og at den støtter opp om lokalbefolkningens eget arbeid for disse rettighetene, sier Wang.

Når norske medier rapporterer fra Afghanistan, fokuserer de stort sett på våpen, skyting og soldater. TV, radio og aviser bombarderer oss med alt det negative.

– Derimot hører vi sørgelig lite om hvordan afghanske mødre og fedre slåss for at barna deres skal få gå på skole – ofte med støtte fra religiøse ledere. Og om hvor motiverte og fulle av håp guttene og jentene som får utdanning er. De kjemper for å bygge fremtidens Afghanistan med kunnskap, sier Wang, som har besøkt Afghanistan flere ganger. 

Mye forandret siden 2002 

Foto: Redd Barna/Elissa Bogos
Unge elever i Tirin Kot, Afghanistan. I dag er jentene i overtall i klasserommet, sier lærer Mullah Lal Jan.

– Forrige gang jeg var i Kabul, var rett etter Talibans fall vinteren 2002. Da føltes det som om hele byen nådde meg til hoften. Husene var sønderskutt, havarerte tanks omga den ødelagte veien inn fra flyplassen og Taliban hadde hugget ned alle trærne. Det var knapt med mat; restauranten på byens mest fasjonable hotell kunne bare by på tørr formkake. Den gang var nesten ingen barn eller kvinner å se på gatene, bare en og annen sjelden burka hastet forbi.

– Da jeg igjen besøkte Afghanistan i 2008 var det en glede å se at mye var forandret. Ikke minst var det deilig å se grupper av jenter som snakker avslappet sammen på vei til skolen.
Det ga meg klump i halsen, sier hun.

Kunnskap for gjenoppbygging

Paul Barker er Redd Barnas landdirektør i Kabul og har jobbet i Afghanistan i ni år.
– Redd Barna har vært viktig for barn i Afghanistan de siste 30 årene. Vi har ikke minst hjulpet fram en generasjon med utdannede afghanere som er engasjert i å bedre framtiden for landet sitt. Frivillige organisasjoner holdt liv i utdanning og opplæring av barn og unge ved hjelp av hjemmeskoler under Mujahedin og Taliban. Etter at de ble kastet ut i 2001, har vi spilt en sentral rolle i oppbyggingen av skole og helsevesen i landet, sier han.

Under Taliban fikk ikke jentene utdanning. Nå begynner nye jenter på skolen hver eneste dag; rundt to millioner afghanske jenter går nå på skolen. Fulle av iver studerer de for å bli lærere og leger for å gi nye generasjoner afghanske jenter et bedre liv. Jentene er krystallklare i målet med skolegangen: Å få de nødvendige kunnskapene til å bidra til gjenoppbyggingen av Afghanistan.

Universell verdi

Retten til utdanning er stadfestet i FNs barnekonvensjon, som hvert eneste land i verden har undertegnet med unntak av USA, Somalia og Sør-Sudan. Derfor mener Redd Barna helt klart at det er en universell verdi som deles med mullaene og andre lokalsamfunn verden over, ikke noe som kjennetegner Norge alene.

Foto: Redd Barna/Elissa Bogos
Mullah Khodai Raheem med sin datter.

– Menneskerettighetene blir ofte framstilt som en vestlig ”eksportartikkel”. Dette vil Redd Barna protestere mot. Som en global organisasjon, med tilstedeværelse i 120 land, kjemper vi for barns universelle menneskerettigheter uansett hvem barna er og hvor de bor. For oss er ikke barns rettigheter en norsk verdi som “vi” eksporterer til ”dem”. Tvert imot baserer vi arbeidet vårt på FNs barnekonvensjon, som nesten alle verdens land har underskrevet, påpeker Wang.

Deler av Intervjuene med Tove R. Wang og Paul Barker har tidligere stått i Redd Barna-magasinet. Se også kronikk i dagens Aftenposten.