Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang
Med mobilrevolusjonen, sosiale medier og all verdens APPer tilgjengelige, er det knapt mulig å regulere kontakten mellom barnevernsbarn og deres biologiske foreldre.

Barn som er plassert i barnevernet og i fosterhjem har ofte regulert samvær med sine biologiske foreldre. I enkelte tilfeller fatter Fylkesnemnda vedtak om barn og foreldre får møte hverandre i det hele tatt.

- Det er ikke nytt at foreldre kontakter barna når de er under offentlig omsorg, men med mobilrevolusjonen, sosiale medier og all verdens APPer tilgjengelige, er det knapt mulig å regulere kontakten, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna.

Enkelthenvendelser til både Landsforeningen for barnevernsbarn (Lfb) og Redd Barna fikk dem til å sette i gang en rapport om positiv og negativ kontakt på sosiale medier mellom barn under offentlig omsorg og biologiske foreldre. Rapporten «Kontakt på sosiale medier mellom foreldre og barn under offentlig omsorg» som lanseres i dag er skrevet at forskerne Svein Mossige og Hilde Aamodt fra NOVA. Formålet med dette prosjektet har vært å få mer kunnskap om kontakten gjennom sosiale medier mellom barn under offentlig omsorg og deres foreldre.
- Vi har vært opptatt av å få svar på hvilke muligheter en slik kontakt gir, men også hvilke utfordringer dette kan skape. Forskerne har intervjuet foreldre, ungdom, fosterforeldre, miljøpersonell og barnevernets saksbehandlere i forhold til denne kontakten, sier Hegg.

Foto: Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Foreldre kan utøve press overfor barna, og belaste barna med egne vansker. Dette kan skape så mye uro for barnet at barnet ikke klarer å knytte tilhørighet til det nye stedet de bor.

Usunn kontakt

Rapporten viser at foreldre kan utøve et kontinuerlig press overfor barnet. Ikke alle foreldre klarer å se hvordan de belaster barna med egne vansker og klarer derfor ikke å beskytte barna. Ifølge rapporten kan det skape så mye uro for barnet at barnet ikke klarer å knytte tilhørighet til det nye stedet de bor. Dette kan hindre barnets muligheter til utvikling og tilknytning til nye omsorgspersoner. Slik det blir beskrevet, kan den stadige negative kontakten gjennom sosiale medier bidra til at plasseringen av barnet mislykkes, viser rapporten.

Mange av mødrene formidler at de trenger å lære hvordan de skal opptre på nettet. De erkjenner at de ofte skriver uten å tenke på at barnet faktisk leser det de skriver, og langt mindre tenker de på hvordan barnet kan reagere på tekstene de skriver.

Bruken av sosiale medier kan også gå utover samarbeidet mellom fosterforeldre og biologiske foreldre.  Blant annet trekkes det frem at mange fosterforeldre ønsker å legge ut bilder av fosterbarna på nettet, og hvordan dette kan oppleves krenkende for mange biologiske foreldre.

Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang
Kontakten gjennom sosiale medier kan også gjøre hverdagen mer håndterlig for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon. Mange barn benytter seg av sosiale medier for å holde kontakt med sin biologiske familie.

Hjelper barna

Men kontakten gjennom sosiale medier kan også gjøre hverdagen mer håndterlig for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon. Den utvidede kontakten sosiale medier gir muligheter til, kan gjøre det enklere for barnet å tilpasse seg sitt nye hjem. Blant annet trekkes det frem hvordan kontakten gir barnet mulighet til å ha hyppigere kontakt med sine foreldre på en måte som ikke var mulig tidligere. Mange barn benytter seg av dette. Den utvidede kontakten kan være med å skape ro og hjelpe barnet til å mestre en ellers vanskelig tilværelse.

Barnas beste

Hegg sier at det viktigste er å finne ut av hva som er barnas beste, og at biologiske foreldre og de som har omsorg for barna sammen legger til rette for hva slags kontakt som er best for barna. Det er avgjørende å samarbeide med foreldre for å kunne beskytte og skjerme barnet der det er nødvendig. Andre ganger er det viktig å skape forutsigbare rammer for kontakten.

Foto: Lisbeth Michelsen
Barnevernet må snakke med både barna og de biologiske foreldrene om kontakt på sosiale medier. Den nye rapporten kan være med på å gi barnevernet mer kunnskap om temaet.

Hegg mener det er viktig at det ikke må bli noe kontrollregime av barn som bruker mobiltelefon og sosiale medier.

- Barnevernet har behov for mer kompetanse om hvordan man bruker nettet og hvilke ulike konsekvenser det kan få for barna. Ikke alle som jobber i barnevernet har skjønt hvilken sosial arena nettet er. Og de siste årene er det blitt slik at man sjekker inn og sier hvor man er, slik at det ligger veldig mye informasjon ute.
Hegg mener også at foreldrene må skjønne at nettet ikke er en frisone.
- De samme lovene og reglene gjelder der som i resten av samfunnet.
Hun ønsker at et av sjekkpunktene ved barnevernstilsyn blir bruk av sosiale medier.
- Dette prosjektet har gitt oss kunnskap på et felt vi vet lite om fra før. Vi håper rapporten har bidratt til å synliggjøre en problemstilling barnevernet inntil nå har hatt lite oppmerksomhet på, sier Hegg.

Rapporten er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.