Foto: Redd Barna/Georg Schaumberger
Læringsbarometeret til Brookings institutt anslår at bare halvparten av de 128 millioner barna i grunnskolen i Afrika vil både gå på skolen og lære basiskunnskaper som å lese og skrive.

Kvalitet i utdanningen er ikke bare en norsk debatt. På skoler rundt om i hele verden doserer dårlig kvalifiserte lærere til barn som ikke får med seg helt elementære  kunnskaper. Selv om langt flere barn går på skolen i dag enn for 20 år siden, varsler nå
globale utdanningseksperter om en «skjult ekskludering» av millioner av barn.
Læringsbarometeret til Brookings institutt anslår at bare halvparten av de 128 millioner barna i grunnskolen i Afrika vil både gå på skolen og lære basiskunnskaper som å lese og skrive.

- Det er dette vi mener med skjult ekskludering. Vi krever helt andre resultater av utdanningssystemer i dag enn før. Utbyttet av skolegang skal ikke være at barna har møtt opp skolen hver dag, men at de har lært noe. For det hjelper ikke å ha 98 % av barna på
skolen, hvis bare 71 % faktisk lærer å skrive. Dette er situasjonen i et land som Sør-Afrika. I andre land i Afrika er forskjellen mellom «faktisk tilgang» og «effektiv tilgang» enda større. Disse barna lærer ikke grunnleggende ferdigheter, men det skjules av at de faktisk går på skolen, advarer Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær.

Lik tilgang og kvalitet

Foto: Redd Barna
-Vi kan ikke akseptere at barn ikke går på skolen eller lærer basisferdigheter, sier generalsekretær Tove R. Wang. Her fra en skole i Kambodsja.

Rapporten «Ending the Hidden Exclusion» (last ned her) viser til at disse barna går glipp av kunnskaper som er helt nødvendig for å hevde seg i en ny verden. Ikke bare mister de
muligheten til å lese og regne, men de får heller ikke utviklet sine evner til kritisk tenking og kommunikasjon, som blir stadig viktigere i en globalisert økonomi og arbeidsmarkeder i Afrika og Asia. Lese-, skrive- og regneferdigheter gir tilgang på informasjon, er en forutsetning for videre utdanning og et krav i store deler av yrkeslivet.

I dag står fortsatt 61 millioner barn utenfor skolen, et tall som tross alt viser at det har skjedd store fremskritt de siste 20 årene. Mange utviklingsland har gjort en stor innsats i å øke innskrivingen til grunnskolen. Men Redd Barna mener  fokuset på tilgang har gått på bekostning av kvalitet. 

-Vi vet allerede nå at vi ikke vil nå FNs tusenårsmål om skolegang til alle innen 2015. Fortsatt er mange barn utenfor skolen, og vi ser dessverre over de siste tre årene at  tallene noen steder har gått feil vei, for eksempel i Nigeria. Det er barn fra fattige familier, barn rammet av krig og konflikt, barn med funksjonshemninger og jenter som er aller vanskeligst å få på skolebenken. Derfor må vi ha en endret satsning på utdanning i de nye globale målene etter 2015. Lik tilgang for alle barn, og kvalitet i læringen stå i fokus, sier Wang. 

Kan ikke akseptere

Det ble gjort store framskritt i utbyggingen av skoletilbudet globalt i perioden 1999-2008.  Da gikk antallet barn utenfor skolen ned fra 108 mill. til 61 mill. På et tidspunkt for noen år siden kunne det se ut som om man kunne klare å realisere tusenårsmålene om grunnutdanning til alle innen 2015. Men så stagnerte det. Antall barn som nektes skolegang har ikke gått ned siden 2008. I Afrika sør for Sahara er antallet barn utenfor skolen økt. For land som Niger og Tchad har matvarekrise og økonomisk krise også ført til kutt i utdanning.

Mange fattige land har økt sin investering i utdanningssektoren i samme periode (tall fra GMR 2012). Men regjeringsskifter og endrede prioriteringer i donorland samt finanskrise gjorde at overføringene til fattige land ble redusert, og flere donorland som tidligere var ledende på utdanning, har endret prioriteringene. For et land som Burkina Faso, betyr det at fem donorland varsler at de trekker seg ut av utdanningssektoren.

-Vi kan ikke akseptere at barn ikke går på skolen eller lærer basisferdigheter. Det som er bra er at vi vet mange av årsakene til at det er slik. Det er et godt utgangspunkt for å påvirke egen og andres regjeringer til å ta de nødvendige skrittene for å møte morgendagens utfordringer i skolen, sier Wang.

Dramatisk

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Barn rammet av konflikt er blant de vanskeligste å få på skolebenken. Her fra Beka-dalen i Libanon der syriske flyktningbarn får et utdanningstilbud.

Empiriske studier viser at det er først når du har tilegnet deg kunnskap at et ungt menneske er klar for arbeidslivet og i stand til å produsere og utvikle seg. Skolen som system gjør ikke dette automatisk, men på altfor mange skoler over hele verden forventes
det ikke nok av systemet og lærerne. Dårlig kvalitet i undervisningen og utrygge skolemiljøer ødelegger for fremtidsmulighetene til millioner av barn i både høy-, mellom- og lavinntektsland, mener rapporten. 

Redd Barna krever at fremtidens skoler må gi lik adgang til alle elevene, sørge for at de
fullfører skolen, men også at det er god kvalitet i læringsprosessen og at skolen er trygg for alle. Ikke minst er det viktig at disse resultatene måles.

Redd Barna viser til at et velfungerende demokrati forutsetter at alle har god tilgang til og er i stand til å tolke informasjon. Det er nyttig med kunnskap på mange områder. Arbeidsliv og næringsliv  har stadig større behov for formell kompetanse, men i tillegg krever kompliserte samfunnsforhold som klimaendringer og helse at befolkningen kan lese og har kunnskaper til å kunne gjøre noe med sin egen situasjon.

250 millioner barn verden over er enten falt ut av skolen i 4. klasse, eller har ikke tilegnet seg et minimum av ferdigheter. Det er dramatisk!

Hvorfor utdanning er viktig:

  • Alle barn har rett til utdanning, og FNs medlemsland har forpliktet seg til at alle barn skal få innfridd retten til grunnskole innen 2015.
  • Utdanning er grunnlaget for utvikling og vekst – for samfunnet og for den enkelte.
  • Lese-, skrive- og regneferdigheter gir tilgang på informasjon, og er en forutsetning for videre utdanning, og et krav i store deler av yrkeslivet.
  • Den som kan lese og regne er mindre sårbar for å bli lurt og er bedre i stand til å foreta informerte valg.
  • Et velfungerende demokrati forutsetter at alle har god tilgang til og er i stand til å tolke informasjon
  • Arbeidsliv og næringsliv har stadig større behov formell kompetanse. De som mangler det, får de dårligst betalte jobbene og den løseste tilknytningen til arbeidslivet.
  • En effektiv omstilling til lavutslippssamfunnet krever at kunnskap om klimaendringer og sammenhenger mellom menneskeskapte utslipp og ekstremvær er godt kjent og forankret i befolkningen.
  • Effekten av helsetiltak forsterkes hvis befolkningen kan lese – særlig for jenter og kvinner.

 Situasjonen for grunnutdanning globalt:

  • 61 millioner barn nektes sin rett til utdanning verden over. Antall barn i skole har stått stille siden 2008
  • Det ble gjort store framskritt i utbyggingen av skoletilbudet globalt i perioden 1999-2008.  Da gikk antallet barn utenfor skolen ned fra 108 mill. til 61 mill. Det hadde sett ut som om man kunne klare å realisere tusenårsmålene om grunnutdanning til alle innen 2015. Men så stagnerte det.
  • Antall barn som nektes skolegang har ikke vært redusert siden 2008.
  • Det er ikke tilfeldig hvem disse barna er: De fattigste og mest sårbare. Mange bor i konflikt- og kriseområder.
  • I Afrika sør for Sahara er antallet barn utenfor skole økt. For land som Niger og Tchad har matvarekrise og økonomisk krise også ført til kutt i utdanning.
  • Utdanning utgjør en forsvinnende liten del av internasjonal nødhjelp. Jo lenger et avbrekk i skolegangen varer, desto større risiko for at de ikke kommer tilbake i utdanning igjen, derfor er det uhyre viktig å raskt sikre tilgang til skole i krisesituasjoner.