Foto: Redd Barna/Christina Krüger
Det nye datalagringsdirektivet vil gjøre det lettere å spore nettrelaterte overgrep. Samtidig går det ut over retten til privatliv.

Det er EU som har foreslått et nytt datalagringsdirektiv. Direktivet kan føre til at man pålegger elektroniske tilbydere å lagre telefonsamtaler og internettkommunikasjon. Man vil ikke lagre innholdet i kommunikasjonen, men hvem som har vært i kontakt med hverandre, når det skjedde og hvilke nettadresser som har blitt brukt.

Redd Barna ser at dette kan være en fordel i politiets arbeid med å bekjempe overgrep på nettet og utveksling av overgrepsbilder, men er klar over at det innebærer brudd på privatlivets fred.

Åpen debatt

Redd Barna har ikke tatt et klart standpunkt for eller imot datalagringsdirektivet, men inviterer til en åpen debatt om forslaget. Debatten vil finne sted på torsdag 18. februar. I Stortingets kinosal fra kl.9.00 til 13.00. Interesserte kan melde seg på til lie@stortinget.no. På debatten deltar blant annet Kripos ved John Ståle Stamnes, Georg Apenes fra Datatilsynet og internetteksperten Heidi Nordbye Lunde.

Spørsmålene som reises er:

  • Vil datalagringsdirektivet føre til en mer effektiv bekjempelse av overgrep mot barn?
  • Hvilke andre virkemidler enn datalagringsdirektivet vil gi politiet bedre mulighet til å etterforske og forhindre nettbaserte overgrep enn det de har i dag?
  • Hvor går grensen for hva staten skal lagre om enkeltmennesker som ikke er mistenkt for kriminalitet?
  • Er lagring av opplysninger om alle innbyggere uproblematisk?
Foto: FOTO: Andrea Gjestvang
Overgrep kan i dag skje på barnerommet via internett, mens foreldrene er uvitende i rommet ved siden av. Chatting er en av metodene overgripere bruker for å komme i kontakt med barn på nett.

Mye motstand

Det er mye motstand mot datalagringsdirektivet. Foreløpig er det bare Arbeiderpartiet som er klart for forslaget. Motstanderne hevder at direktivet vil føre til et overvåkningssamfunn, og at det bryter prinsipper om personvern og retten til privatliv. Redd Barna ønsker å skape debatt om disse temaene, særlig med hensyn til barns rettigheter. Ny teknologi har skapt nye arenaer for overgrep mot barn. Overgrep kan i dag skje på barnerommet via internett, mens foreldrene er uvitende i rommet ved siden av.

Stortinget har parallelt med denne utviklingen, og med skiftende regjeringer, vedtatt en egen ”groomingparagraf”, som skal straffe voksne som avtaler møter med barn i den hensikt å begå seksuelle overgrep mot barnet.

Kripos har blitt styrket for å bekjempe utviklingen og politiets ”røde knapp” har blitt etablert. Kripos er positive til et datalagringsdirektiv, fordi dette vil gjøre det lettere å registrere seksuelle overgrep på nettet.

Bekjempe nettrelaterte overgrep

Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang
Redd Barna er ikke sikre på om overvåking av alle elektronisk kommunikasjon er den rette veien å gå.
Siden 1996 har Redd Barna arbeidet for å beskytte barn mot nettrelaterte overgrep. Teknologien fører til nye former for overgrep, blant annet har den gjort det lettere for overgripere å utveksle bilder og filmer. Barn blir utsatt for seksuelt krenkende atferd på nettet, og i verste fall direkte overgrep. Seksuelle overgrep har mange alvorlige skadevirkninger, og når bilder misbrukes innebærer dette en alvorlig tilleggsbelastninger for barnet.

Redd Barna ønsker seg tiltak som gjør det lettere å pågripe nettovergripere, men er usikker på om datalagringsdirektivet er den rette veien å gå. Men Redd Barna ønsker seg debatt, og også se det internasjonale perspektivet i debatten.

Seksuelle overgrep via ny teknologi handler om barn i Norge, men også om barn i andre land. Norge har et spesielt ansvar fordi norske overgripere misbruker nettet til å utveksle bilder og filmer av overgrep av barn i andre land. I tillegg kan overgripere bruke nettet til å planlegge overgrep, filme og publisere overgrep og ikke minst selge filmer av overgrep som de selv har begått. Dette er en trafikk Redd Barna ønsker å stoppe. Derfor ønsker vi en debatt om datalagringsdirektivet velkommen.