Foto: Privat
Dagbokskrivingen kan også bidra til å fylle ventetiden med noe positivt, og gi de unge en følelse av at det finnes folk som ønsker å lytte til dem hvis de ønsker å dele, sier prosjektleder Silje Berggrav.

Målet med dagbokkurset er blant annet at barn på asylmottak skal lære å skrive ned sine erfaringer, drømmer, bekymringer og frustrasjoner i en dagbok.

- Å skrive ned sin historie i en dagbok kan være en fin hjelp for barna til å bearbeide vonde opplevelser eller traumer, eller bare få utløp for sine tanker og følelser. Dagbokskrivingen kan også bidra til å fylle ventetiden med noe positivt, og gi de unge en følelse av at det finnes folk som ønsker å lytte til dem hvis de ønsker å dele, sier prosjektleder Silje Berggrav, som selv er journalist. 

Like før jul hadde Redd Barna det første kurset med ivrige ungdommer på Skedsmo asylmottak. Her fikk de en innføring i ulike skriveteknikker, Maria Amelie leste litt fra sin bok og alle fikk hver sin dagbok slik at de kan begynne å skrive.

Et annet siktemål med kurset er at barn og unge skal utvikle skriveglede og lære om hvordan de kan bruke tekster på ulike måter.  Ungdommene vil også få en innføring i andre skrivesjangre som litteratur og journalistikk, i tillegg til kunsten å skrive innlegg i en avis. Redd Barna vil holde dagbokkurs på flere asylmottak i østlandsområdet i vår.

- Jeg synes det var kjempespennende å høre på Maria, som har opplevd det samme. Jeg har lyst til å fortsette med dere og håper det vil gå fint. sa en av ungdommene på Skedsmo asylmottak.

Hvorfor dagbok er viktig 

Foto: Redd Barna/Jon Wang
Maria Amelie kan skrive under på at dagbok er viktig!

Maria Amelie ble kjent landet over da hun ga ut boken "Ulovlig norsk", om sitt liv som papirløs i Norge over flere år. Hun har gode erfaringer fra å bruke dagbok som verktøy til å håndtere vanskelige tider.

- Da jeg var 12 år gammel ble jeg sendt til Moskva. Jeg bodde der i ett år sammen med tante og onkelen min, mens foreldrene mine prøvde å ordne opp i forretningene og overleve trusler og farer i Kaukasus. Jeg sovnet hver natt gråtende fordi jeg ikke forsto hva som skjedde. Ingen klarte å forklare meg det, forteller hun. .

- Før jeg reiste ga min mor meg en dagbok. "Skriv", sa hun og så strengt på meg. "Skriv alt du føler. Det er ikke sikkert jeg alltid kommer til å være der for deg, men du kan alltid fortelle hva du føler til en dagbok…" - Og jeg skrev og skrev og skrev. Jeg skrev meg gjennom det vonde året, gjennom asylsøkertilværelse i Finland, gjennom papirløstilværelse i Norge.

- Dagbok er noe unikt, enkelt, tilgjengelig, ufarlig og personlig. Det finnes et helt hav av erfaringer, tanker og historier der ute som vi ikke får vite fordi de som har historiene ikke er i stand til å fortelle dem. Gjennom dagbokstemmer kan ungdom begynne å fortelle disse historiene, først og aller viktigst for deres egen del. Og kanskje, gjennom det, vil vi også få vite og forstå mer om det å være asylsøker, avslutter Maria Amelie.

Les også om prosjektet "Hallo verden, her er jeg", med mål om nettopp dette. Her har to instruktører samlet frivillige og asylsøkere i Trondheim til workshops, der de skriver ned og tegner erfaringer fra tilværelsen som asylsøker. Resultatene skal samles i et hefte til barn og unge som er nye i Norge.