Foto: Redd Barna/Cat Carter
Asman holder sin to år gamle sønn, Said Ali, som blir behandlet på Redd Barnas klinikk for underernærte. - Vi ble så skremt av å se at han ble sykere og sykere, sier Asman. Han er glad for hjelpen sønnen og familien hans får.

Reisen gjennom Mogadishu går rolig for seg. Vi kjører forbi små salgsboder, som ligger innimellom smadrede bygninger og hauger med skrot. Det minner meg veldig mye om Haiti rett etter jordskjelvet – bortsett fra at dette er menneskeskapt. Hjemmene til folk har blitt skutt på, teatre og butikker bombet.

Vi kommer fram til Redd Barnas ernæringssenter, og jeg blir overveldet av det gledelige synet. Sist gang jeg dro for å se arbeidet vårt i Mogadishu var disse sentrene midlertidig plassert i teltkonstruksjoner – nå er de i hus bygd av sement. Jeg blir overrasket over å se en ung mann som sitter sammen med helseteamet, med gutten sin på fanget. Rundt ham er det bare kvinner som holder barna sine, og Asman er den eneste mannen.

– Det var skremmende

– Kona mi har nylig født, forklarer Asman. – Det var en lang og vanskelig fødsel, og hun er fortsatt veldig svak. Hun klarte ikke å gå hit, selv om vi ikke bor så langt unna. Men dette er viktig, både for Said Ali, og for meg.

Jeg ser på sønnen hans, Said Ali. Han krøller seg sammen i farens fang, og holder i en pakke med Plumpynut – en svært næringsrik blanding som brukes i behandlingen av underernærte barn.

– Han hadde diaré og feber. Det ble raskt forverret. Det var så skremmende å se ham bli stadig mer syk. Jeg visste at han trengte medisiner og mat. Men vi hadde ingenting, sier Asman.

Det er en kjent historie. Deler av Somalia har overhodet ingen tilgang til helsetilbud, og slettes ikke terapeutisk mat for underernærte barn.

Ingen fremtid

Nyankomne flyktninger i Sigale, Mogadishu. Mange kommer fra Afgoye, et område folk rømte til da det pågikk kamper i Mogadishu. Nå har de måttet flykte igjen, og familiene står igjen uten det lille de eide fra før.

– Vi bodde i regionen Nedre Shabelle. Det er mange problemer der, det er skyting og kriging. Noen ganger kunne vi høre skuddene, og barna ble vettskremte.

Asman stopper opp litt, ser tankefullt på meg og fortsetter å fortelle med rolig stemme.

– Det finnes ingen klinikker der, ingen skoler. Barna våre har ingen fremtid der. De vokser opp uten håp. De eksisterer bare.

Said Ali nyser høyt, og Asman tørker nesa hans varsomt.

– Hvis Redd Barna ikke var her vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Til og med på steder hvor Redd Barna ikke er kjenner vi godt til Redd Barnas arbeid. Jeg er takknemlig for behandlingen de har gitt til sønnen min, og for den ekstra maten familien min har fått. Hvis noen sier til meg at Redd Barna forlater Mogadishu, da vil jeg svare at mange vil komme til å dø som følge av det. Jeg tror mange ville dødd hvis de ikke var her.

Må fortsette arbeidet

Jeg takker Asman for at han tok seg tid til å snakke med meg. Jeg sier at jeg håper at vi vil fortsette å få inn nok penger, slik at vi kan fortsette det viktige arbeidet. Plutselig reiser han seg opp.

– Du er fra Redd Barna, ikke sant? Da vil jeg takke deg. Og vær så snill: Dere må ikke forlate Somalia.

Foto: Redd Barna/Colin Crowley
Fatuma Ali på 15 måneder blir undersøkt av en av Redd Barnas helsearbeidere i Mogadishu. Underernæring er svært skadelig for et lite barn, og de drar med seg både fysiske og psykiske ettervirkninger inn i voksen alder.