Foto: Redd Barna
Sadiya (20) har tatt med datteren Farhi (18 mndr) til stabiliseringsklinikken i Wajir. Farhi var svært underernært da hun ble lagt inn, men ble raskt bedre av behandlingen.

På min andre dag i Wajir i Kenya begynte jeg å forstå hvorfor så mange familier fra landsbygda som har flyttet på seg på grunn av tørken ikke vender hjem igjen.

De bor i Wajir by mest fordi de har behov for livreddende hjelp, men også på grunn av tilgangen til helsetjenester for barna sine.

– I fjor var Naima veldig underernært og hadde høy feber, sier Ali, som er faren til tre år gamle Naima.

– Vi tok henne med til legen i nærheten av landsbyen vår i Argamay. De gav henne intravenøst og medisiner, men det hjalp ikke. Så flyttet vi inn i huset til en slektning utenfor Wajir by, og hun fikk behandling av et omreisende helseteam. Hun ble raskt bedre og vi tok henne med til jevnlige undersøkelser ved sykehuset, sier Ali.

Avhengige av hjelp

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Stabiliseringssenteret for underernærte barn i Wajir får fortsatt inn mange barn ukentlig som må legges inn og behandles for akutt underernæring. Redd Barna støtter senteret.

Ali er bonde og gjeter. Han lever av å dyrke mais, sorghum (en slags hirsetype), bønner og andre grønnsaker, og steller 40 dyr.

Etter at avlingene ble ødelagt og buskapen døde flyttet han i fjor til Wajir by. Nå ser han etter strøjobber i byen, og er avhengig av hjelp fra sin slektning og fra FNs matvareprogram.

For to uker siden ble Naima syk igjen og raste ned i vekt.

Da hun ble tatt med til Redd Barnas stabiliseringssenter på distriktssykehuset i Wajir veide hun bare åtte kilo, led av kikhoste og viste symptomer på lungebetennelse.

Da jeg besøkte dem hadde hun lagt på seg 2,5 kilo, men klarte fortsatt ikke å sitte oppreist alene.

– Hun må veie minst 12 kilo før vi kan si at hun er utenfor faresonen. Takk og lov for at vi kunne diagnostisere sykdommen hennes og gi henne riktig antibiotika i tide, sier Redd Barnas sykepleier, Lucy.

Sentrene redder liv

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Sarah holder datteren Usmahan (9 mndr) i Abdiaziz utenfor Wajir. Familier sliter fortsatt med å klare å brødfø seg selv, og det vil være behov for matvarehjelp i mange måneder fremover.

Det var ti barn inne til behandling på senteret da jeg var der på besøk. Her får de behandling for alvorlig underernæring og sykdommer de fikk fordi sulten har gjort dem svake. De er under konstant overvåkning, mens foreldrene får råd om ernæring og hygiene.

– Det var kontinuerlig flere enn 100 barn på dette senteret fram til desember i fjor, forteller Lucy.

– Fremdeles kommer det 10-15 nye barn hver uke som må legges inn. Noen av dem har mindre infeksjoner mens andre har komplikasjoner på grunn av den alvorlige underernæringen.

Lucy var sikker på at Naima ville bli helt frisk og kunne bli skrevet ut etter den obligatoriske observasjonsperioden på tre uker. Av de mer enn 300 barna som Lucy har behandlet på senteret de siste åtte månedene var det ti barn de ikke kunne redde.

– De døde fordi de ikke hadde annet enn bein igjen i kroppen da de ble lagt inn, forteller Lucy.

Naimas far på sin side kommer til å bli værende i Wajir by en stund.

– Jeg har ingenting å dra tilbake til. Min eldre bror var innom landsbyen vår nylig. Han sa at det fortsatt ikke var nok vann der. Hvordan kan jeg ta sjansen på å dra tilbake så lenge barna mine er syke her i Wajir?