- 35 000 kvinner opplever daglig komplikasjoner ved fødsel. 900 av dem overlever ikke komplikasjonene. Disse tallene kjenner vi godt, men man kan ofte lure på om vi blir bedøvet. Vi hører de jo ofte, men hvordan kan vi akseptere dette? spurte Britt Eide, jordmor og rådgiver på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus.

Tirsdag inviterte Redd Barna til debatt om norsk bistand og global helse for barn og mødre på Haukeland. Det er tegn til forbedring i verden, men den norske regjeringen kan gjøre enda mer for å bekjempe barne- og mødredødelighet, mener åtte norske helse- og bistandsorganisasjoner som stiller seg bak et krav om en ekstra milliard til global helse. Les mer om kampanjen her.

Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
Statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet åpnet debatten med å understreke at Norge er i førersetet internasjonalt når det kommer til bistand og global helse.

-Norge i førersetet

Statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet åpnet først debatten med å understreke at Norge er i førersetet internasjonalt når det kommer til bistand og global helse.

– I tillegg til at vi gir penger til blant annet vaksineprogram, sørger vi også for at det går midler til å få på plass gode helsesystemer. Nå jobber vi med en stortingsmelding om global helse, og det er første gang det blir lagt frem. Den vil legge det politiske grunnlaget for vår helsesatsing fremover, sier Larsen.

- Norsk bistandspolitikk legges merke til i resten av verden. I tillegg til den ene milliarden som regjeringen har satt av til vaksiner, bør man gi én ekstra milliard til utdanning av helsearbeidere og gjøre helsetjenester tilgjengelig for fattige og marginaliserte grupper. Verden mangler 3. 5 millioner helsearbeidere. Går Norge foran og forplikter seg til innvesteringer i helsearbeidere vil andre land følge etter, sier generalsekretær i Redd Barna Tove. R. Wang. 

– Hovedtyngden av norsk helsebistand går til vaksiner. Det vi ønsker med denne kampanjen er en mer helhetlig tilnærming, som i sterkere grad prioriterer et tilgjengelig og ikke diskriminerende helsevesen, sier Wang.

Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
- Haukelands prosjekter i Malawi og andre steder har vist oss at kompetanseoverføring virker. Når vi jobber skulder til skulder med de lokale helsearbeiderne, har de norske helsearbeidere mye å bidra med og ikke minst lære, sier Britt Eide, jordmor og prosjektleder ved Haukeland sykehus.

Dystre tall

Britt Eide har mange års erfaring som jordmor i Norge, men har i de seneste årene jobbet med samarbeidsprosjektene på internasjonal avdeling på Haukeland. 
 
- Haukelands prosjekter i Malawi og andre steder har vist oss at kompetanseoverføring virker. Når vi jobber skulder til skulder med de lokale helsearbeiderne, har de norske helsearbeidere mye å bidra med og ikke minst lære, sier Eide.

- Det er viktig at utdanningen av de lokale helsearbeiderne skjer der de bor.  Drar man til Sør Afrika eller England for å få utdannelse, er det svært få som kommer tilbake. Er man fem år i sitt eget lokalmiljø, er man der hjelpen trengs og ser forhåpentligvis verdien av å bli værende, sier Eide.

Dette var også statssekretær Larsen enig i.

- Utfordringen i dag er at mange av de fattigste landene mangler helsepersonell. De som utdannes drar til naboland eller andre land der forholdene er bedre for leger og sykepleiere. Dette er nok en av hovedgrunnene til at det er vanskelig å få styresmakter til å sette fokus på nettopp dette, sier Larsen.

Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
- 8 millioner barn dør i år, for 10 år siden døde 10 millioner barn. Det er tegn til bedring, men ikke godt nok, mener Ottar Mæstad direktør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.

Kvalitet framfor kvantitet

- 8 millioner barn dør i år, for 10 år siden døde 10 millioner barn. Det er tegn til bedring, men ikke godt nok, mener Ottar Mæstad direktør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.

Mæstad har funnet at vi i Norge har 30 ganger så mange sykepleiere og leger per innbygger som i Tanzania i de områdene der CMI har forsket.

- Fokus videre i debatten om redusering av barnedødeligheten må være på å bedre kvaliteten på helsetjenestene, og i det store og det hele handler det om å bygge et samfunn slik at helsearbeiderne får seg arbeid der de trengs, mener Mæstad.