Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
Deltakerne i panelet: Fra venstre Line Hegna (Redd Barna, moderator), Vitalice Meja (Reality of Aid Africa), utviklingsminister Nikolai Astrup (H), Charlotte Petri-Gornitzka (UNICEF, tidligere OECD-DAC) og bistandsekspert Jonathan Glennie.

Redd Barna samlet norske og internasjonale eksperter og organisasjoner til en konferanse denne uken om hva slags bistand som virker og hvordan framtidens bistand bør se ut. Siden 1960-tallet har rike land forpliktet seg til å støtte utvikling og fattigdomsbekjempelse i fattige land, en ambisjon som på 2000-tallet har blitt koordinert gjennom arbeidet for FNs tusenårsmål og bærekraftsmålene.

I Norge er det Norad som forvalter norske skattebetaleres penger til bistand, som utgjør 1% av bruttonasjonalprodukt, det vil si 34 milliarder kroner i 2017. Redd Barna søker om og mottar en del av disse midlene til vårt internasjonale programarbeid for barns rettigheter, gjennom Norads avdeling for sivilt samfunn.

Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
Jonathan Glennie er bistandsekspert og forfatter.

Hvorfor bry oss?

- Hvorfor bry oss om hva som virker, spurte Birgitte Lange, Redd Barnas generalsekretær, under sin innledning. Svaret er:

- Verdenssamfunnet har satt noen svært ambisiøse mål gjennom FNs bærekraftsmål. Ekstrem fattigdom skal utryddes. Hvert eneste barn skal gå på skole og være trygg. Den enorme ulikheten både mellom land og innad i land må reduseres. Ingen må stå utenfor denne utviklingen. Alt dette mens vi samtidig forholder oss til jordklodens begrensninger, sa hun.

Du kan se livestream (opptak) fra konferansen her.

- Bistand alene kan ikke redde klimaet, eller avskaffe fattigdom, og det kan vi heller ikke forvente. Men bistand er unikt i det globale finansieringslandskapet, ved at det er den eneste pengestrømmen med uttrykt mandat å redusere fattigdom og bidra til bærekraftig utvikling, sa hun.

Eierskap viktig

Lange ga tre eksempler på utfordringene i dag:

- For det første har nivået på global bistand stagnert. Bortsett fra noen få giverland, inkludert Norge, følger ikke de fleste land sine langsiktige internasjonale forpliktelser på 0,7% av BNP til bistand. Samtidig forventer vi at bistand skal løse en voksende liste med utfordringer, og ikke alle disse utfordringene har bærekraftig utvikling som hovedfokus.

- For det andre: Mange givere fortsetter å knytte bistand til egeninteresser. De siste årene har vi sett en utvanning og instrumentalisering av bistand. Prinsippene for effektiv bistand følges ikke opp raskt nok opp. Til slutt; hvis vi mener alvor med forpliktelsene våre, må bistand brukes effektivt og kun fokusere på resultatene i de fattigste landene og folkene.

 

Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
På Redd Barnas bistandskonferanse denne uken: Fra venstre Line Hegna (Redd Barna), Vitalice Meja (Reality of Aid Africa), Nicolai Astrup (norsk utviklingsminister), Charlotte Petri-Gornitzka (UNICEF, tidligere OECD-DAC), Birgitte Lange (Redd Barna) og Jonathan Glennie (bistandsforfatter).

"Rocket science"

Mesteparten av bistand virker. Ifølge professor Roger Riddell lykkes 75% av prosjektene, mens 25% enten ikke er rapportert eller ikke lykkes. Bistandseksperten John Glennie sammenligner dette med når risikovillige kapitalister gjør sine investeringer; statistisk sett mislykkes minst 75%.

- Men bistand er komplisert. Man kan ikke bruke blåkopi om og om igjen, og forandring er ikke lett å måle. Derfor man må ty til det som beviselig virker for å støtte vekst og utvikling. De landene som mest trenger bistand, er de som er vanskeligt å støtte, fordi deres politiske institusjoner ikke fungerer godt nok. Bistand er mest effektiv når den er stabil over tid og når den har eierskap i mottakerlandet. Hva som fungerer best er det ikke opp til donorene å bestemme, det vet mottakerne bedre. Stikkordet er tilpasning, sa Jonathan Glennie.

Han listet opp en rekke motsetninger i møtet mellom giver og mottakere, blant dem behov for revisjon versus åpenhet og tillit, kjappe resultater versus systemendringer og hva slags språk man bruker i bistandsnarrativet.

Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
Fra Redd Barnas bistandskonferanse.

Hvem sin interesse?

- Det er forskjell på hva folk tror virker, og hva som er effektiv bistand. Hvis vi ser på bistand som en investering, så er ikke gevinsten økonomisk profitt, men sosial utvikling, i form av bedre utdanning, bedre helse også videre. Mottakerne ønsker ikke å bli sett på som «begunstiget», men de aksepterer investering i egne samfunn, sa han.

Du kan se livestream (opptak) fra konferansen her.

Glennie utfordret Norges utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i sitt innlegg:

- Norge må klare å skille hva som er best for befolkningen i mottakerlandene og hva som er norsk egeninteresse. Hvis ikke Norge klarer dette, med milliarder på bok, da er vi virkelig i vanskeligheter.

Astrups svar var at Norge definitivt setter de globale interessene først, gjennom støtten til FNs initativ innen helse og utdanning, Verdensbanken og siviltsamfunn.

- Jeg forstår kritikken, men den bør rettes andre steder. Vi setter global interesse først, gjennom støtte og utvikling av nye mekanismer til helse og utdanning, sa han.

Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange.

Gode eksempler

Kirkens Nødhjelp, Strømmestiftelsen og WWF Norge viste alle eksempler på god bistand på konferansen.

Et eksempel som Redd Barna trekker fram er bekjempelsen av menneskehandel i Mosambik. I mange år har det vært et stort problem at tusenvis av jenter og unge kvinner ble rekruttert fra landsbygda til løfter om betalt arbeid i Sør-Afrika. I stedet ble de utsatt for fysiske og seksuelle overgrep, tvunget til å selge sex og misbrukt på det groveste under slavelignende kontrakter.

I 2006 startet Redd Barna et prosjekt mot menneskehandel, finansiert av den norske ambassaden i Maputo. Det ledet i 2008 til en lov mot menneskehandel i Mosambik og et sterkere vern for jentene. Bakmennene fikk ikke lenger holde på uten risiko for straffeforfølgelse. For ti år siden ble ingen etterforsket for menneskehandel. I 2015 var tallet 95 saker, og hittil har 35 av dem endt i fellende dom.

- Dette prosjekt er et vellykket eksempel på bistand som skaper positive og varige endringer, sier Tine Ramstad, spesialrådgiver i politisk påvirkning i Redd Barna. Hun trekker fram noen premisser for at slike prosjekter skal få gjennomslagskraft og bli bærekraftige:

- Giverne må forstå at politiske endringer tar tid og er avhengig av langsiktig finansiering og forutsigbarhet. Lokalt eierskap hos myndighetene, organisasjoner og befolkningen er avgjørende. Så må man ta høyde for innspill fra disse aktørene, og at man som investor er villig til å ta risiko. Til slutt er det ikke alltid mulig å måle resultatene kvantitativt når man skal rapportere tilbake til donor, sier hun.

Ramstad mener den norske ambassaden i Mosambik har vært villig til å satse langsiktig. Samtidig har Redd Barna i Norge jobbet tett med kontoret i hovedstaden Maputo og våre mosambikske kolleger for å utvikle den beste lokale strategien.

Foto: Redd Barna / Philip Crabtree
Spesialrådgiver Tine Ramstad viste eksempel på vellykket norsk bistand i Mosambik.