I disse dager er det 20 år siden folkemordet i Rwanda. På rundt hundre dager ble over én million mennesker drept, og over hundre tusen barn foreldreløse.

Redd Barna jobbet allerede den gang med familiegjenforening av foreldreløse barn. Ved hjelp av polaroidbilder sørget vi for at barn som enten hadde kommet bort fra, eller mistet foreldrene sine, igjen fikk kontakt med foreldre eller andre slektninger som kunne ta vare på dem.

I markeringen av at det er 20 år siden folkemordet i Rwanda har Redd Barna gjenåpnet arkivene med tusenvis av polaroidbilder. Vi har tatt med bildene og oppsøkt flere av barna, som nå er voksne, for å høre hva som skjedde etterpå.

Se video fra møtene med barna på bildet som voksne her >

Foto: Redd Barna/Colin Crowley
Flodouard, som nå er 35 år gammel får se bilder Redd Barna har av ham og søsteren fra 1995. Her er han sammen egen ektefelle og barn.

Eneste bildet fra barndommen

Polaroidbildene av 8000 barn ble tatt med fra landsby til landsby for å lete etter noen som kjente barna, og som visste hvor barnas foreldre, søsken, tanter, onkler, fettere og kusiner oppholdt seg.

– Dette var 11. april 1994, som var samme dag som foreldrene våre ble henrettet her i Nyamitanga. Jeg var der da det skjedde, men jeg gjemte meg under mange døde mennesker. Det må ha vært Gud som beskyttet meg. Heldigvis greide jeg å løpe vekk til militærsperringene. Vi var mange som flyktet, og jeg husker det regnet kraftig. Vi ble først arrestert av regjeringssoldater, som skulle ta livet av oss neste morgen. Isteden kom soldater fra opprørsstyrkene og tok oss med til Karuruma, forteller Flouduar (35).

Sammen med bror og søster ble de etter hvert gjenforent med en onkel som tok dem til seg som fosterbarn.

Foto: Redd Barna/Colin Crowley
Gloriose, for 20 år siden, og i dag.

Lillesøsteren Gloriose var bare fem år gammel da hun flyktet med brødrene, etter å ha mistet foreldrene sine. Å se bildene av seg selv som liten, for 20 år siden, gjør sterkt inntrykk på henne.

- Jeg ble så glad av å se bildene av meg selv som liten jente. Men jeg fikk også lyst til å gråte. Dette skjedde da jeg var veldig liten, og jeg skjønte ikke hva som skjedde. Ingen kunne den gang fortelle meg hva som skjedde, forteller Glorriose.

Ønsker gode liv for barna

I dag er hun agronom og tar landbruksstudier på universitetet i Busogo. Hun forteller at selv om situasjonen var vanskelig, fikk hun mye omsorg i onkelens familie.

– Vi fikk hjelp fordi vi ble gjenforent med våre slektninger. De tok imot oss som sine egne barn. Om morgenen spiste vi frokost sammen, før vi ble fulgt til skolen. Jeg må si at Redd Barna har hjulpet meg mye i livet, sier Gloriouse.

Foto: Redd Barna/Colin Crowley
Polaroidbilde av øyeblikket der et av barna som ble rammet av folkemordet for 20 år siden gjenforenes med familien.

Storebror Floudouard minnes hvordan livet hans kunne blitt, hadde han ikke fått hjelp.

– Hvis jeg ikke hadde blitt brakt tilbake hjem til familien min, ville jeg kanskje fortsatt vært i Byumba, og hvem vet hvordan livet mitt hadde blitt. Jeg blir veldig beveget over at dere har kommet for å treffe meg igjen. Det viser at kjærligheten dere hadde til meg og andre barn fortsatt er der. Nå ser dere oss som voksne, med egne barn. Jeg håper dere skjønner hvor lykkelig jeg er nå. Mine ønsker for mine barn at de får et godt liv, og at de aldri må oppleve det grusomme jeg måtte oppleve, sier Floudouard.

Ber om barns beskyttelse

Redd Barna jobber i dag i tett samarbeid med myndighetene og andre partnere i Rwanda for barns beskyttelse og når over 100 000 mennesker med dette arbeidet.

Floudouard og Gloriouse understreker hvor viktig det er å jobbe med beskyttelse av barn i katastrofer.

– Jeg vil be det internasjonale samfunn og andre nødhjelpsorganisasjoner gjøre en intens innsats for å hjelpe barn som går igjennom hendelser slik jeg gjorde. De er barn som ikke kan ta var på seg selv. Vi må høre på dem og hjelpe dem til å vokse opp og til å få gode liv, avslutter Floudouard.