Foto: Redd Barna

420 millioner barn lever og vokser opp i konfliktområder i dag, en dobling siden 1990. Samtidig er antall grove forbrytelser mot barn nesten tredoblet siden 2010. Til tross for dette er tiltak for å beskytte barn i konfliktområder og humanitære kriser gjennomgående underfinansierte.
- Dette fører til at de mest sårbare barna i verden i dag ikke beskyttes mot vold, misbruk og utnyttelse, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

Går i feil retning

Rapporten «Ubeskyttet: En krise i den humanitære bistanden til beskyttelse av barn» som lanseres i dag er utarbeidet av Redd Barna i samarbeid med the Alliance for Child Protection in Humanitarian Action og the Child Protection Area of Responsibility. Rapporten er en gjennomgang av humanitær bistand til beskyttelse av barn fra 2010 til 2018, med fokus på tretten humanitære kriser i land som Syria, Jemen, Irak og Afghanistan. Rapporten viser at selv om det totale budsjettet til humanitære kriser har økt det siste tiåret, så går bare 0,5 prosent av pengene til beskyttelse av barn. Beskyttelse av barn omfatter forebygging av og hjelp til ofre for lemlesting, seksuelle overgrep, rekruttering til væpnede grupper, bortføring og vold.

- Verdens ledere er samlet i New York i dag for å sikre at de mest sårbare skal dra nytte av den positive utviklingen i verden. Rapporten Redd Barna kommer med nå viser at ikke alt går i riktig retning. Det internasjonale samfunnet må beskytte barn i konfliktområder og humanitære kriser mot umenneskelige overgrep og utnyttelse. Vi ber også Norge om å trappe opp innsatsen for å beskytte barn i krig, sier Knag Fylkesnes.

Foto: GCCU

1 av 5 barn lever i konfliktområder

Redd Barna jobber for å beskytte barn i humanitære kriser, blant annet ved å gjenforene barn med sine foreldre. I Sør-Sudan har Redd Barna gjenforent mer enn 6000 barn med familiene sine.
- Dette er kanskje den mest effektive måten å beskytte barn mot for eksempel bortføring, seksuell vold, og rekruttering til militære grupper, sier Knag Fylkesnes.

Rapporten viser at bevilgningene til beskyttelse av barn i humanitære kriser ikke er i nærheten av å dekke behovene. I konfliktrammede land som Afghanistan og Den sentralafrikanske republikk ble bare henholdsvis 18 prosent og 25 prosent av behovene til beskyttelse av barn dekket i fjor.

- Den kroniske underfinansieringen vitner om manglende kunnskap og bevissthet om at tiltak for å beskytte barn er livreddende, på samme måte som mat, vann og husly. Både humanitære aktører og givere må nå vise at de mener alvor med sine forpliktelser om å verne om de aller mest sårbare av oss: nemlig barn som lever i krig og konflikt. I dag lever ett av fem barn i konfliktrammede områder. De er avhengige av at verdens ledere som er samlet på FN-toppmøtet i dag nå tar ansvar og handler, sier Knag Fylkesnes.