I flere måneder har regjeringen hatt muligheten til å signere og ratifisere den nye tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. I februar i år oppfordret Redd Barna og andre organisasjoner regjeringen til å gjøre nettopp dette. Organisasjonene fikk aldri noe svar.

- Vi har tidligere hørt argumenter fra regjeringen om at en klagerett kan innskrenke det politiske handlingsrommet til myndighetene. Men barnekonvensjonen er allerede en del av norsk lov, så det burde være en smal sak for regjeringen å ratifisere klageordningen, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Uklart svar

Da Høyres stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide stilte spørsmål om tilleggsprotokollen fikk hun et noe uklart svar fra Støre den 5. juni. Utenriksministeren sier at det foreløpig ikke er tatt stilling til om Norge skal ratifisere, og at de vil gå nærmere gjennom hvilke konsekvenser en eventuell ratifikasjon vil ha.

- Det er skuffende at Støre er så utydelig om hva regjeringens holdning er, og om den videre prosessen. Det er viktig at Norge går foran som et godt eksempel i arbeidet for at alle barn skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, sier generalsekretær i Plan Norge, Helen Bjørnøy.

Organisasjonene etterlyser større åpenhet om prosessen, og ønsker informasjon om hva det er regjeringen skal utrede, samt når regjeringen vil legge fram et forslag for Stortinget.

Barn har rett til å bli hørt

Tilleggsprotokollen er ment å skulle gi barn den samme retten som voksne har til å klage når deres lovfestede rettigheter brytes. Det burde være en selvfølge å gi barn denne muligheten, mener UNICEF.

-Barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å si sin mening og bli hørt. Ved at regjeringen undertegner tilleggsprotokollen får alle barn i Norge en stemme. Den stemmen snakker til et øre som lytter når urett mot våre barn blir begått. På den måten får barn bedre rettssikkerhet, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland.