Foto: Redd Barna/Hanne Bjugstad
Situasjonen for syriske flyktninger har satt preg på landsmøtets 160 deltakere i helga.

Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger og FN-flyktninger, er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt. De fleste er allerede anerkjent som flyktninger av FN før de blir overført til Norge. 
                              
- Krigen i Syria er en krise vi knapt har sett maken til, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R.Wang. - Det er akutt behov for å ta i mot mennesker på flukt. Jeg er glad for at Redd Barnas medlemmer nå ber Norge imøtekomme FNs flyktningorganisasjon UNHCRs oppfordring om å ta i mot flere syriske flyktninger. Norge og norske myndigheter må avlaste Syrias naboland og vise solidaritet med mennesker på flukt.

En berørt generalsekretær

Foto: Redd Barna/Hanne Bjugstad
- Jeg kjenner jeg blir sint og berørt bare jeg nevner Syria, sa Tove R. Wang fra talerstolen.

- Jeg kjenner jeg blir sint og berørt bare jeg nevner Syria, sa Tove R. Wang tydelig preget fra talerstolen på landsmøtet. Hun har selv besøkt regionen tre ganger mens krigen har pågått. - Det er én million barn på flukt som følge av borgerkrigen i Syria – omtrent like mange barn som bor i Norge! Barn er ikke bare offer for konflikten, men blir brukt av partene som direkte mål. Barn blir utsatt for tortur og det finnes historier fra Syria som er for tøffe til å gjengi her, sa hun.

Den eneste løsningen på konflikten er politisk. En slik løsning ser ikke ut til å komme raskt. Partene i konflikten står langt fra hverandre, og selv om USA og Russland har kommet til en enighet om kjemiske våpen, klarer ikke det internasjonale samfunnet å stanse volden mot barn, sier Redd Barnas landsmøteuttalelse.

Redd Barna-ansatte i regionen forteller at barna inne i Syria er fanget i kampene. Familier som kommer over grensene, forteller om en desperat kamp for å overleve i områder som bombes, og hvor de lever med konstante trusler om voldelige angrep. Over én million barn har flyktet ut av Syria, livredde og traumatiserte. Barn i nabolandene opplever skremmende uro og stort press på mat, bolig, helse- og skoletilbud. For å unngå splittelse og ivareta grunnleggende rettigheter, er det viktig at også sårbare barn og familier fra vertsamfunn i naboland mottar støtte.