Å gi amnesti til asylsøkerbarn som har bodd lenge i Norge uten lovlig opphold, vil hjelpe barna som har det vanskelig nå, men ikke løse problemene på sikt, mener Redd Barna. 

Amnestiet som kommer frem i mandagens avtale inneholder i tillegg svært mange forbehold og unntak, slik at mange barn som har vært her lenge likevel ikke vil få lov til å bli. Dette er en kortsiktig løsning som vil omfatte rundt en fjerdedel av de 752 lengeventende barna som har bodd i Norge i mer enn tre år. De lengeværende barna det er snakk om er barn i familier som enten har fått avslag på asylsøknaden, som venter på svar fra anke, eller som kommer fra land som de ikke kan returnere til. De har vært i Norge i fra 3-11 år. Mange er født i Norge.

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Dette er en kortsiktig løsning som vil omfatte rundt en fjerdedel av de 752 lengeventende barna som har bodd i Norge i mer enn tre år, mener Redd Barna.

Mangler barneperspektiv

Redd Barna mener de fire partiene er blitt enig om en omfattende avtale på utlendingsfeltet som fullstendig mangler et barneperspektiv, og hvor innfrielsen av barns rettigheter i alt for stor grad avhenger av foreldrenes valg og samarbeidsvilje.

- Vi er usikre på hva partiene mener med begrepet «barnefaglig forsvarlig». Vi hadde håpet at hensynet til «barnets beste», som er et juridisk begrep, hadde blitt fremhevet i tråd med barnekonvensjonens artikkel 3. Dette prinsippet sikrer at det i hver sak vurderes og finnes den beste løsningen for det enkelte barnet, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram.

Redd Barna er kritiske til at avtalen legger til grunn en forutsetning at foreldre samarbeider og det foreligger returavtaler for hvem den skal omfatte.  Her blir barns individuelle rettigheter tilsidesatt.

- Barn har egne, lovfestede rettigheter, og det må partiene ikke glemme, sier Raanes.

Behov for presisering i loven 

En lite barnevennlig asylpolitikk i Norge har ført til at myndighetene har gitt ulike typer amnestier de siste femten årene – i 1999, 2003-2004, 2007 og 2011.

- En av grunnene til dagens problemer er at det ikke har blitt gjort gode nok vurderinger av sakene til hvert enkelt barn. Mens Utlendingsloven er veldig tydelig på hva som er innvandringsregulerende hensyn, er barnets beste svært uklart formulert, sier Raanes. I dag sendes et brev til Stortinget og den nye regjeringen fra ni organisasjoner som ber om en forskriftsbestemmelse om barnets beste i utlendingssaker. Brevet sendes på bakgrunn av et initiativ fra Ole Paus.

- For å få på plass en varig løsning må det komme en presisering i utlendingsloven, i form av en forskrift, som tydeliggjør hvordan utlendingsmyndighetene skal gjøre en god vurdering av hva som er til det enkelte barnets beste og at dette hensynet må veie tungt. Kun på denne måten vil barna få klarhet og forutsigbarhet for framtiden og styrke barnets individuelle rettigheter.

Norge er forpliktet til å følge internasjonale lover, som sier at barnet har rettigheter uavhengig av foreldrene sine, og at barnets beste skal tas hensyn til.

Barn skal ikke fengsles

I tillegg er vi svært skeptiske til partienes enighet om å opprette lukkede asylmottak, eller såkalte asylfengsler. Etter barnekonvensjonens artikkel 37 skal barn som en hovedregel ikke fengsles eller interneres, en konvensjon Norge har forpliktet seg til å følge. Å plassere barn i lukkede mottak vil være et klart brudd på barnekonvensjonen.