Foto: Redd Barna/Elin Toft
Janne Raanes sier at det krever politisk vilje å få barn ut av fattigdom. Redd Barna håper å se konkrete tiltak mot barnefattigdom i det kommende statsbudsjettet.

78 000 barn lever i fattigdom i Norge. Det er en økning fra fem prosent i 2002 til åtte prosent i 2012, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Venstre kalte mandag inn til en minihøring om barnefattigdom på Stortinget, og Redd Barna var en av organisasjonene som kom med råd til hvordan politikerne kan hjelpe barn ut av fattigdom.

- Ulike regjeringer har i ti år sagt de skal bekjempe barnefattigdommen. Det som er bekymringsfullt er at vi bare ser at antallet fattige barn i Norge øker. Politikerne må tenke bredere og nyere enn det som har vært gjort de siste årene. Det er veldig bra at Venstre setter dette på agendaen på Stortinget. Vi trenger politiske tiltak som virker på lang sikt, som gjør noe med foreldrenes situasjon og får dem i arbeid. I tillegg må vi gjøre noe for de fattige barna her og nå. De har barndommen sin nå, og det hjelper ikke et barn på seks år hvis mor eller far kommer i jobb om ti år, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Store konsekvenser

Raanes sier en ikke trenger mer kunnskap.
- Det som må til nå er politisk vilje. I statsbudsjettet håper vi virkelig at vi ser konkrete tiltak. Jeg blir virkelig utålmodig hvis man nå sier at man skal kartlegge eller finne ut barnefattigdom, sier hun.

Foto: Redd Barna/Lisbeth Michelsen
Fattigdom har negative konsekvenser for mange deler av barn og unges liv. Å være fattig fører til dårligere helse, både psykisk og fysisk. Fattigdom gjør ungdom mindre motiverte skole og høyere utdanning.

Stortingsrepresentant for Venstre, Sveinung Rotevatn, sier at Venstre har tenkt å legge et stort trykk på fattigdomsbekjempelse i høst.

- Høringen i dag er starten på det. Så kommer vi selvsagt til å prioritere det høyt i budsjettforhandlingene som kommer etterhvert. Grunnen til at vi vil ha en høring er at vi har lyst til å kalle fagmiljøene sammen, interesseorganisasjoner og forskere, for å se hva som er det aller mest effektive tiltaket for å nå målene, sier Rotevatn.

Fattigdom har konsekvenser både for de som er fattige og for samfunnet. Å vokse opp i fattigdom kan dramatisk endre barns muligheter til å få oppfylt sine rettigheter. NOVA-rapporten Ungdata fra 2013 viser at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut på alle helseindikatorene, de er sjelden fornøyd med egen helse, har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og trener mindre. Færre er motivert for skole og høyere utdanning, og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter. Fattigdom fører ofte til lavere samfunnsdeltakelse.

Foto: Redd Barna/Lisbeth Michelsen
Barn som lever i fattigdom, kan mangle ting andre barn tar for gitt, som vinterklær, vintersko og gymtøy. Redd Barna mener politikerne må sette inn tiltak som sørger for at barn fra fattige familier får et godt utdanningsløp. Leksehjelp, gratis SFO og utvidet skolehelsetjeneste er noen tiltak som virker.

Mangler det meste

Samfunnsforsker Karin Gustavsen har intervjuet barn og unge som lever i fattige familier. En av guttene hun traff, hadde vært hjemme fra skolen i to uker fordi han ikke hadde vinterjakke, lue, votter eller vintersko. Både genseren og buksa var for små. Ute var det 20 minusgrader. Gutten er 14 år:
- Jeg drar sokkene opp over buksa, så de andre ikke kan se hvor korte de er.
Gutten har tannregulering, men foreldrene har ikke råd til tannlegetimene, så han får ingen oppfølging. Han forteller at det er en turnering for idrettslaget hans til helgen, men han kan ikke være med, fordi han ikke lenger har en genser. Den er altfor liten. Han har lyst til å lære seg å spille gitar, men har ingen gitar.

- Det er så mye vi ikke har. Jeg har ikke egen seng, fordi det ikke er nok plass i det eneste soverommet vi har, og stua er for liten til å ha plass til både sofa og seng. Så jeg må sove i samme seng som moren min. Og det er kaldt i leiligheten. Vi må spare på strømmen fordi vi ikke har råd til å betale den selv. Og jeg har ikke vinterklær, eller en datamaskin. Jeg har ingenting. Det er så vanskelig og flaut.
Dette sier en 15 år gammel jente.

- Det aller viktigste vi kan gjøre er å passe på at barna kommer seg gjennom skolen, sørge for at de får videregående utdanning, og at de får seg en utdanning og kan forsørge seg selv, så ikke fattigdommen går i arv. Det trengs tiltak i skolen, som leksehjelp, gratis SFO og utvidet skolehelsetjeneste. Politikerne må lytte til barn og unge. Det er de som vet best hva som må til. I NAV snakker man heller ikke om og med barn. Det blir i mange tilfeller ikke engang spurt om det er barn i familien. Redd Barna krever at NAV styrker kartleggingen av barnas situasjon, og setter inn tiltak for barna, sier Raanes.