Håkon (13 år) representerte Slåtthaug skole på spørretimen, og var interessert i å vite hva lokalpolitikerne ville gjøre for å bedre psykologtilbudet i skolen. Foto: Mari-Louise Ulbæk Stephan/Byavisen

Barn og unges spørretime i Bergen arrangeres av Ungdommens bystyre i samarbeid med Redd Barna.

Byråds- og bystyrepolitikere, fylkeskommunen og barneombud Reidar Hjermann satt i panelet, og ble utfordret av barn og unge med spørsmål om inne- og uteklima på skolen, skolehverdag og undervisning, manglende skolepsykologtilbud, boforhold i barnevernet,
kulturtilbud for barn og unge, rett til videregående opplæring for asylsøkere og mye mer.

Opptatt av mobbing

I følge elevundersøkelsen for 2010 svarer nesten 8,5 prosent av barn og unge at de blir mobbet flere ganger i måneden, og andelen barn og unge som føler seg mobbet har ikke gått ned de siste årene. Dette bekymrer, også på spørretimen. Og flere av deltakerne utfordret lokalpolitikerne på hva de har tenkt å gjøre for å forebygge og bekjempe mobbing.

Politikerne svarte så godt de kunne, og de fleste trakk frem viktigheten av at skolene har et anti-mobbeprogram. Samtidig understrekte de at dette i seg selv ikke er nok dersom skolen ikke har en klar og tydelig ledelse som følger opp arbeidet mot mobbing. Barneombud Reidar Hjermann skrev også opp ”9a” på et ark og viste det frem for salen:

– Hvis elever og foreldre ikke har om kapittel 9a i Opplæringsloven, så er det skolebyråd som må gå hjem og gjøre leksen sin og finne ut hvordan informasjonen skal nå ut til alle dere som går på skole i dag.

Kapittel 9a i Opplæringsloven omhandler mobbing og det psykososiale miljøet på skolen, og barneombudet var tydelig på at elever og foreldre i skolen må kjenne til deres rettigheter og vite hvordan de skal klage dersom de ikke er fornøyde.

Rett til videregående opplæring for asylsøkere

Barn og unge fra asylmottaket i Ytre Arna deltok også på spørretimen, og tok blant annet opp problemstillingen om manglende lovfestet rett til videregående opplæring for asylsøkere.

– Søsteren og broren til bestevenninnen min får ikke gå på videregående skole fordi de er asylsøkere og ikke har fått oppholdstillatelse enda, og ikke har personnummer. Hvis ikke de går på videregående skole kan de ikke søke jobb senere. De må vente til de får oppholdstillatelse før de kan gå på videregående, men dette tar jo sin tid. Hva kan dere gjøre med det?

Mathias Furevik, vara i komite for kultur, idrett og næring, var rask med å svare:

– Slik jeg ser det er det to problem her. Det ene er at fylkeskommunen ikke har plikt til å gi videregående opplæring til asylsøkere, men at de kan hvis de vil. Det andre går ut på at man ikke får gå opp til eksamen, og dermed ikke får noe bevis for den utdanningen man faktisk har tatt, sier han, og legger til:

– Det er helt latterlig at man ikke kan gå opp til eksamen uten et norsk personnummer, så her bør regelverket endres.

Tilgang til skolepsykolog

– Mange barn og unge har en veldig vanskelig hverdag, og dette kan skyldes problemer på skolen eller hjemme. Hva har dere tenkt til å gjøre for å sørge for at det er en skolepsykolog tilgjengelig for alle elever?

Spørsmålet ble av stilt av Håkon (13 år), som representerte Slåtthaug skole. Elevene på skolen synes det tar for lang tid å få noen å snakke med, og at tilbudet de har med helsesøster tilgjengelig to dager i uken er utilstrekkelig.

Dette kunne flere i salen kjenne seg igjen i fra sine skoler. Og Byråd for Helse og Inkludering, Hilde Onarheim, medgir at det skulle vært flere psykologstillinger i skolene:

– Vi ønsker å legge mer vekt på forebyggende helsearbeid, og forventer at helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen setter inn ekstra midler til oss.

Ordstyrer Liv Skotheim kunne imidlertid minne politikerne på at det samme spørsmålet kom opp på spørretimen på Stortinget i 2010, og at Strøm-Erichsen her sa at det var bevilget penger til psykisk helse og at det var kommunen og fylkeskommunen som måtte bruke disse pengene bedre.

– Det kan godt hende, men så er det jo slik at mange av disse pengene er bundet opp til lovfestede tiltak som vi må gjennomføre, svarer Onarheim.

– En helsesøster to dager i uken på 300-400 elever er uansett altfor, altfor lite, avslutter Hjermann, til stor enighet i salen.

Fornøyde deltakere og arrangører

– Jeg synes det var spennende, og jeg følte at politikerne tok spørsmålet mitt på alvor, forteller en av jentene som deltok på spørretimen.

Ordfører i Ungdommens bystyre i Bergen, Lise Hammersland Mjelde, er også fornøyd med dagen:

– Alle har godt av å høre situasjoner, historier og et konkret problem som kommer fra barn. Dette i seg selv gjør spørretimen viktig, men også at barn og unge har følelsen av at de kan ytre seg, dele sin historie og at de kan hjelpe andre. Det at så mange har denne følelsen gleder meg og jeg ser frem til mange gode år for UB og mange flere spørretimer i vente.

Redd Barna vil gratulere Ungdommens bystyre og deltakere med et fantastisk, og ikke minst viktig arrangement for barn og unges i Bergen. Redd Barna vil også takke Tryg forsikring og utdanningsforbundet for økonomiske bidrag i gjennomføringen av spørretimen.