- Det har vært veldig lærerikt å prøve seg som forskere. Vi har fått lyst til å gjøre det igjen, og da håper vi det kan bli som en del av skolen. Det har jo tatt mye tid, forteller Muna og Luwan Habte fra Drammen, som har det siste året har forsket på temaet kjønnslemlestelse.

Medvirkning fra barn og unge er både et arbeidsprinsipp og et politisk mål for Redd Barna. Som en del av dette samarbeider Redd Barna med Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS), en ny arena der barn og unge er samfunnsforskere – kalt «utforskere». De får veiledning av erfarne samfunnsforskere, og prosjektene kan være alt fra utforming av lekeplasser og fritidstilbud, til hvordan barnevernet jobber og skolehverdag.

Prosjekt i utvikling

Laboratoriet ble åpnet oktober 2012, og satte i gang pilotprosjektet høsten 2012 og våren 2013. I tillegg til Redd Barna er også Ungdom i Svevet og Universitetet i Nordland aktive utviklingspartnere. Det er inngått samarbeid med Children’s Research Centre i Storbritannia, hvor leder og professor Mary Kellet er faglig mentor.

 - Det er nå til sammen 375 barn og unge fra åtte kommuner som på ulike måter har medvirket og skal medvirke i BUS innen februar 2014, forteller Karin Gustavsen, daglig leder for BUS.

Foto: Redd Barna/Kristin Marie Skaar
Fornøyde forskere fra Bodø. F.v. Lilyan Nebay, Victoria Sadis G. Echegaray, Ayan Abukar, Aisha Abdalla, Karoline Arntzen og Roda Tecle.

Forsket på seg selv

Drammen, Bodø og Sagene bydel i Oslo var de første som ble med i pilotfasen. Første gruppe ut – og dermed de første i Skandinavia som har gjennomført et slikt prosjekt – var en gruppe på syv jenter fra jentekafeen ved Bankgata skole i Bodø. De har gjennomført en undersøkelse der de har spurt: «Hva gjør elever og voksne som gjør at det er bra å være elev på skolen slik at vi på Bankgata skole og andre skoler kan gjøre mer av det?»

 – Vi har det stort sett fint på skolen. Derfor ville vi heller finne ut hva som fungerer bra, slik at vi kan få mer av det. Det har vært kjempespennende å jobbe med prosjektet, og vi kan gjerne bli med på noe slikt igjen, sier utforskerne. 

I undersøkelsen har utforskerne både delt egne erfaringer gjennom tekst og bilder, og så samlet inn data ved bruk av spørreundersøkelse til elever ved skolen. Undersøkelsen viste at rundt 70 prosent av elevene trives godt på skolen. Det ble også reist flere interessante spørsmål fra jentene, for eksempel hvorfor det ikke finnes guttekafe, eller et tilbud for norskspråklige jenter,noe rektor ved Bankgata skole nå skal se nærmere på.

Foto: Redd Barna/Kristin Marie Skaar
Zakia Messadi og Imen Wahab fra bydel Sagene i Oslo ville finne ut mer om mobbing på nett.

Mobbing på nett

De unge utforskerne fra Sagene bydel, Zakia Messadi og Imen Wahab, har forsket på mobbing i sosiale medier. De utformet en nettbasert spørreundersøkelse og stiller spørsmål ved om nettmobbing kan være en forlengelse av mobbing i virkeligheten.

- Det gjør det på en måte verre å bli mobbet i dag enn tidligere, da mobbing kun foregikk i den fysiske verden. Undersøkelsen antyder også at flere føler seg presset til å mobbe.  Vi finner også at noen sier at de har sett andre bli mobbet, uten å gripe inn, forteller de.

Foto: Redd Barna/Kristin Marie Skaar
19-åringene Muna og Luwan Habte fra Drammen har bidratt til å kaste fornyet lys over et vanskelig og komplekst tema.

Omskjæring av jenter

Muna og Luwan Habte fra Drammen har jobbet med sitt prosjekt om omskjæring av jenter. I undersøkelsen innhentet de kunnskap og data gjennom å lese dokumenter på nett, se på filmer, sosiale medier, høre på foredrag og intervjuet seks kvinner. I tillegg har de egne erfaringer med familie og venner. Gjennom prosjektet har de bidratt til å kaste fornyet lys over et vanskelig og komplekst tema.

- Vi er overrasket over at det først og fremst ser ut til å være mødrene som vil ha døtrene omskjært, og mener at dette må vi finne mer ut av. Det snakkes alt for lite om omskjæring. Vi mener at det norske samfunnet må bli mye tydeligere på at omskjæring er ulovlig.  Alle som kommer til Norge, må få vite dette. Det må sies tydelig og mange ganger, mener jentene.

 Les mer om Barn og Unges Samfunnslaboratorium.