Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Rapportfunnene er alvorligere og tristere enn vi hadde trodd, sier Janne Raanes i Redd Barna. Er loven kun blitt fine ord?

NOVA-rapporten «Å høre barn i asylsaker», er en evaluering av i hvilken grad, og hvordan, Utlendingsnemda (UNE) kartlegger barns situasjon. Redd Barna har lenge jobbet for at barn som søker asyl skal bli hørt og ønsker rapporten velkommen. 

- Funnene i rapporten er alvorligere og tristere enn vi hadde trodd. I årevis har vi gitt innspill på, og fått forsikringer om, at barna skal høres, sier leder for Redd Barnas Norgesprogram Janne Raanes. - Forvaltningen har engasjert egne rådgivere til å intervjue barn, regelverk og retningslinjer er på plass, men dette følges ikke opp. Loven sier jo at barn skal høres. Er den kun blitt fine ord? spør Raanes.

Overhører mulige krenkelser

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Det må ikke tas for gitt at barna har hatt de samme opplevelsene, eller vært påvirket på de samme måtene som foreldrene.

- Vi ser positive endringer når det gjelder å styrke asylbarns rettsikkerhet i loven, og gjennom å legge til rette for en mer barnevennlig saksbehandling. Vi hadde derfor håpet at praksis rundt å høre barn, hadde kommet lengre enn det rapporten slår fast, sier Raanes, som vil minne på hvorfor dette er så viktig.

- Samtaler med barn kan for eksempel kartlegge hvorvidt de er utsatt for forfølgelse og krenkelser. Det er ikke kun for å høre hvordan de har det her og nå. Barn kan ha et selvstendig asylgrunnlag, uavhengig av foreldrene. Dette er UDI og UNEs jobb å sjekke ut, sier hun. 

Redd Barna mener at UNEs praksis bryter med barnekonvensjonen og nemdas egne retningslinjer. Prinsippet om barnets rett til å uttale seg i saker som vedrører det, og få synspunktene tillagt vekt, er et av grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon. Gjennom utlendingsforskriften kommer det klart fram at formålet med samtaler med barn «skal være å belyse barnets situasjon og klarlegge om barnet kan ha et selvstendig asylgrunnlag.» 

Livsviktig for barna det gjelder

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Rapporten er svært viktig for de pågående forhandlingene om regelendring i asylpolitikken. Hvem vurderer hva som er «barnets beste», om ikke barna selv blir hørt?

- Å høre barna er ikke bare riktig i følge loven, men kan faktisk være livsviktig for barna det gjelder, sier Raanes. Barna kan ha forskjellige historier enn foreldrene. Det må ikke tas for gitt at barna har hatt de samme opplevelsene, eller vært påvirket på de samme måtene som foreldrene. For eksempel kan barna vært utsatt for seksuelle overgrep, som foreldrene ikke vet om. Barn er ikke foreldrenes bagasje, men personer med egne individuelle rettigheter, sier Raanes. 

I samarbeidsavtalen mellom partiene på utlendingsfeltet lover Høyre, Frp, Venstre og Krf  «en varig løsning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon.»

- Rapporten bør derfor være interessant for de pågående forhandlingene om regelendring i asylpolitikken. Vi oppfordrer samarbeidspartiene til å ta inn over seg funnene, da denne praksisen kan være en del av grunnen for opphopningen av lengeværende asylbarn vi ser i dag. Venstre og KrF har stått på for at barnets beste skal stå i fokus i disse sakene. Hvem vurderer hva som er «barnets beste», om ikke barna selv blir hørt?