Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Redd Barnas Janne Raanes (til venstre) bruker barnekonvensjonen som rettesnor i jobben sin hver dag. Her i intervju under feiringen av konvensjonens fødselsdag i 2012.

Janne Raanes bruker FNs barnekonvensjon i jobben sin hver eneste dag. Lederen for Redd Barnas arbeid i Norge har blant annet i oppgave å holde politikerne i ørene, og gjør det i radiodebatter og TV-intervjuer, i leserinnlegg og på sosiale medier. I tillegg til å være en vaktbikkje driver Redd Barna mange prosjekt og kampanjer for å belyse og beskrive situasjonen for barn i Norge.

Det er viktig å vite hva vi snakker om når vi foreslår eller krever forandringer. Da må vi ha dokumentasjon på hvordan barn har det. Raanes slår fast, gang på gang, at barn er like viktige som voksne.

- Barnekonvensjonen er inspirerende. Den bygger på et menneskesyn som sier at hvert barn er unikt. Den er universell og gir barn samme status og verdi som voksne. I kampen for å skape gode liv for alle barn her i landet, er barnekonvensjonen en uvurderlig ressurs, sier hun.

- Barnekonvensjonen forteller at barn har individuelle rettigheter. Samtidig legger voksensamfunnet til rette for barns liv og eksistens, og barn er avhengig av voksnes forståelse og vilje til å ta beslutninger som er gode. Barnekonvensjonen snakker med andre ord til voksne om deres plikter, samtidig som den snakker til barna om deres rettigheter. 

Foregangsland

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Daværende barneminister blir utspurt av en barne-ekspert i Redd Barnas ballbinge under feiring av barnekonvensjonen i 2012.

Hvordan er barnekonvensjonen som arbeidsredskap i dag? Fungerer prinsippene som barns rettigheter også i vår tid?

Janne Raanes understeker at Norge er et foregangsland når det gjelder respekt for barns rettigheter. Lovverket vårt har utviklet seg i takt med barnekonvensjonen, og da Grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret tidligere i år, ble referanser til barnekonvensjonen tatt inn, blant annet barns rett til å bli hørt i saker som angår dem.

- Stortinget valgte å inkorporere barnekonvensjonen i Menneskerettighetsloven, som har forrang foran nasjonal lovgivning. Norge holder en høy fane når det gjelder barnekonvensjonen – det skal Norge ha kred for!

Voksne vinner over barna

Samtidig er Raanes skuffet over at dagens regjering med åpne øyne og politisk kraft og vilje forskjellsbehandler barn og da tenker hun på barn som har søkt asyl i Norge

- De lar det for eksempel være vanskelig å være asylsøkerbarn. De glemmer at disse barna har rett til gode liv, på akkurat samme måte som våre barn. De bryter barnekonvensjonen med åpne øyne.

- Lovverket er en ting - noe annet er virkeligheten?
- Ja, lovene må omsettes til konkret handling. Det svikter på både kunnskap om barns rettigheter og på praktisk gjennomføring av lovene, sier Raanes, og legger til:
- Barnekonvensjonen og referansene til den i våre egne lover brukes ikke aktivt nok. Alle som jobber med barn og har innflytelse over barns liv bør ha større innsikt i hvordan barnekonvensjonen skal brukes. Vi lar ofte voksnes sterke interesser vinne framfor barns interesser.

Vaktbikkje

- Og hva skal Redd Barna gjøre framover?
- Vi skal fortsette å passe nøye på hva politikerne vedtar og foretar seg. Vi ønsker at barnekonvensjonen skal bli en realitet for alle barn i Norge, og da må vi ha et særlig fokus på noen grupper av barn, som FN har påpekt ikke har det bra i Norge. Samtidig skal vi fortsette vårt grundige arbeid for å avdekke og dokumentere hvordan barn i Norge har det. Det er viktig at vi er kunnskapsbasert når vi driver politisk endringsarbeid. Da blir vi troverdige og lyttet til.

- Du blir ikke lei av å være vaktbikkje?
Janne Raanes ler:
- Ikke lei, nei. Men jeg undrer meg noen ganger over at barnekonvensjonen i for stor grad blir brukt i festtaler. Og hvordan man samtidig i den praktiske politikken, med fynd og klem, kan prioritere voksnes interesser framfor barns. De som har makt og myndighet har et stort ansvar for å gjøre barnekonvensjonen til en realitet gjennom sine politiske og økonomiske prioriteringer, og gjennom lovverket. Det er først og fremst gjennom politikere og forvaltning at barnekonvensjonen blir en realitet.