- Dette er den første rapporten som dokumenterer hvordan asylbarn med endelig avslag faktisk har det. Den bekrefter at barna lever en svært vanskelig hverdag. De blir systematisk forskjellsbehandlet, diskriminert og får ikke sine rettigheter ivaretatt, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

I samarbeid med Redd Barna lanserer Fafo i dag rapporten «Normalitet i limbo - asylbarn på mottak med endelig avslag». For første gang dokumenteres hvordan situasjonen går utover barns psykiske helse og hvordan dagens system med mottaksdrift påvirker tilværelsen.

Rapporten forteller at familiene kjemper for å leve en så normal tilværelse som mulig. Mange lykkes med dette, men de som ikke klarer seg så godt, får ikke den hjelpen de trenger.

- Barn som søker asyl, inkludert barn med endelig avslag, har like rettigheter som andre barn i Norge. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Vi trenger å styrke både mottaksdrift, barnevernets rolle og kompetanse, gode helsetiltak og utdanning for denne gruppen barn og foreldrene, sier Raanes.

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
«Hvorfor er vi på asylmottak, hvorfor flytter vi ikke, hvorfor er vi ikke som alle andre venner?» spør en 11 år gammel gutt fra Libanon i Fafo-rapporten "Normalitet i limbo - asylbarn med endelig avslag". I rapporten kommer barna selv med sine egne beskjeder til norske myndigheter.

Et liv i limbo

Tallene på lengeværende barn har også økt betraktelig de siste par årene. Ved årsskiftet 2012–2013 bodde det 1264 barn med avslag på sin asylsøknad i mottak. Omtrent halvparten av disse, 647 barn, har bodd i norske asylmottak i mer enn tre år.

- Barn med avslag lever en normalitet i limbo. De skal leve et normalt liv i Norge og samtidig forberede seg på utreise. De ekstra belastningene barna påføres gir økt risiko for større psykiske og fysiske skader, sier Fafo-forsker Nerina Weiss.

Weiss har besøkt fem mottak og intervjuet 24 voksne og 25 barn i studiet. Barna selv sier at de ønsker å være som andre barn. De strukturelle rammene fratar dem imidlertid muligheten til å leve en «normal» barndom.

Rapporten ser kritisk på hvordan mottakene driftes og hvordan barna opplever dette. Weiss konkluderer at konkurranseutlysning og anbudsrunder ikke må gå på bekostning av kvalitet i mottakene.

Norske myndigheter må ta ansvar

Redd Barna forventer at Barne- og likestillingsminister Solveig Horne tar fatt i problematikken og tar ansvar for å sikre at ingen barn diskrimineres og at de har gode levekår. Hun har spesielt ansvar for å sikre barnerettighetene i Norge.

- Vi er bekymret for at driften av mottak går utover barns beskyttelse og at asylbarn med avslag ikke får nødvendig oppfølging av barnevernet. Det er på høy tid at norske myndigheter tar grep. Særlig viktig er det å styrke det psykiske helsetilbudet til foreldre og barn. Det er en voldsom belastning å leve i utrygghet i mange år. Både voksne og barn trenger noen å snakke med, påpeker Raanes.

 

Rapporten anbefaler blant annet at

  • Prosedyrene rundt asylprosessen bør gjennomgås med mål om å skape tydeligere rammer og en mer effektiv saksgang
  • Hensynet til barnet, og praksisen på dette området, må tydeliggjøres i lovverket og vedtak.
  • Mottakene bør etablere helsetjenester med kompetanse på migrasjonshelse på selve mottaket. Dette må være et lavterskeltilbud og åpent for alle beboere på mottakene, uavhengig av oppholdsstatus.
  • Det bør sikres at tvangsutkastelse av barnefamilier skjer på en så skånsom måte som mulig. Politiet bør ikke komme uanmeldt om natten og skal ikke være uniformert. Barna skal få anledning til å ta farvel med sine venner.
  • Dagens konkurransesystem rundt mottaksdrift må revurderes. Stadige innskjæringer har negativ innvirkning på beboernes livskvalitet og kompetansen blant de mottaksansatte.

 

Les hele rapporten her.