Foto: TV2
Felles for de papirløse barna, er at foreldrene deres har levd åpent i det norske samfunnet. De aller fleste har jobbet, betalt skatt, latt ungene gå i barnehage og på skole og jobbet aktivt for å bli norske.

Aksjonen kalles ”Nansenpasset 2011”. Nansenpasset var det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger. Det ble innført i 1922 og var i 1942 godkjent i 52 land. I Norge finnes det 400 papirløse barn som ikke kan tvangsreturneres til hjemlandet. ”Nansenpasset 2011” har som formål å få på plass en permanent løsning for de papirløse barna som bor i Norge. Kampanjen kom i stand på initiativ fra en gjeng engasjerte kommunikasjonsfolk og er et samarbeid med Nansenskolen og Papirløskampanjen.

Uverdig situasjon

Felles for de papirløse barna, er at foreldrene deres har levd åpent i det norske samfunnet. De aller fleste har jobbet, betalt skatt, latt ungene gå i barnehage og på skole og jobbet aktivt for å bli norske. Foreldrene tør ikke å dra tilbake til hjemlandet, og norske myndigheter vil ikke la dem bli. Det som skiller disse få familiene fra andre asylsøkere som får avslag på opphold, er at norske myndigheter heller ikke kan sende dem hjem med tvang. Dermed lever disse familiene i Norge år etter år uten en avklaring. Nå har i tillegg myndighetene strammet grepet og gjort det umulig for foreldrene å jobbe og forsørge seg selv. Samtidig mangler de rettigheter som gir andre nordmenn trygghet og livskvalitet.
 
- Denne kampanjen bidrar til å synliggjøre de papirløse barnas situasjon. Det lever i dag altfor mange barn i en uverdig og usikker situasjon. Regjeringen må ta ansvaret for en bedre politikk for disse barna og sette en grense for hvor lenge et barn kan leve uten avklart status i Norge, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

For å bli med i aksjonen ”Nansenpasset 2011”, gå inn på denne facebook-siden.

Se også papirløskampanjen "Ingen mennesker er ulovlige."