Foto: Redd Barna
Rolf Wergeland på ett av sine mange besøk hos Redd Barnas prosjekter i Nepal.

Rolf Wergeland (82) har vært aktivt medlem i Redd Barna siden 1966. Han har blant annet sittet i Redd Barnas representantskap og hovedstyre i til sammen 16 år. Han har også gjort en stor innsats for barn gjennom praktisk arbeid lokalt. Blant annet var han med på å starte Telemark-aksjonen i 1983, som førte til at Redd Barna for alvor etablerte seg i Nepal.

Rolf har besøkt Nepal og Redd Barnas prosjekter hele ni ganger siden 1983.

Her forteller han fra hans siste tur våren 2010:

1983: Da Telemark-aksjonen ble startet i 1983, var utgangspunktet en skyhøy barnedødelighet i Nepal. Det ville vi i Redd Barna Telemark gjøre noe med, og året etterpå hadde vi samlet inn 500 000 kroner som var nok til at Redd Barna kunne starte opp to steder i landet i samarbeid med World View.

Befolkningen der vi ønsket å starte opp i Nepal var i utgangspunktet svært skeptiske. Hva ville vi egentlig? Hva skulle vi ha for noen fordeler? Det tok tre dagers forhandlinger med landsbylederne før Redd Barna fikk klarsignal.

I samarbeid med lokalbefolkningen ble det bygget 10-årig skole i Thaprek. Redd Barna stod for selve bygget, mens de lokale sørget for lærerlønninger.

Arbeidet begynte med at mennene ble lært opp i hygiene, samtidig som de lærte å lage en enkel blanding av salt, sukker og rent vann når barna fikk diaré. Først det andre året fikk Redd Barna lov å undervise mødrene. Det tredje fikk vi bygge helsestasjon og ansette sykepleiere. Etter dette året kunne vi allerede se resultatene: I hele distriktet døde bare tre barn under fem år. Det var en enorm nedgang i barnedødelighet.

Senere forsatte vi med utbygging av skolene. I samarbeid med lokalbefolkningen ble det bygget 10-årig skole. Redd Barna stod for selve bygget, mens de lokale sørget for lærerlønninger.

2010: For niende gang er jeg tilbake i landsbyen Thaprek, der Redd Barna har hatt prosjekter siden starten i 1984. 312 glade skolebarn tar imot meg. Der to av tre tidligere var analfabeter, kan nå to av tre lese og skrive. Barna har dannet ungdomsklubber hvor de lærer hverandre, foreldre og lærere om barns rettigheter. I hele Nepal står Redd Barna bak 700 slike ungdomsklubber.

- Før ungdomsklubben ble etablert, våget vi ikke å spørre læreren hvis det var noe vi ikke forstod. Nå stiller vi mange spørsmål. Nå er vi ikke redde lenger, forteller 17 år gamle Tanahun.

I landsbyen er en positiv utvikling kommet for fullt. Mødrene har dannet kvinnegrupper, og er med i styre og stell. De har nå sin egen helsestasjon med jordmor og sykepleiere, som blant annet vaksinerer barna i distriktet. Familiene som før hadde rundt 8 barn hver, har nå 3-4. Alle hus har fått skikkelige do. Det er kommet vei til landsbyen, slik at vi slipper å gå fem timer i bratte fjellsider.

Foto: Redd Barna
Her besøker Rolf Wergeland en av skolene i Nepal.

Redd Barna samarbeider i dag med mange lokale organisasjoner som på ulike måter arbeider for barns beste. En av dem som jeg besøkte i vår er CBROB – Community Based Rehabilitation Organization Bhaktapur – som holder til like utenfor hovedstaden Kathmandu. Jeg er imponert over hvordan organisasjonen tar seg av barn med ulike funksjonshemminger, og etter tålmodig arbeid får gode resultater. Barn med cerebral parese og andre alvorlige funksjonshemminger får opptrening og etter hvert også skolegang.

Hjemmebesøk

Det mest gripende var at jeg fikk lov å bli med på hjemmebesøk. Jeg møtte barn som tidligere ikke kunne snakke eller gå og ikke hadde balanse og kontroll over hender og føtter. Nå kunne de skrive og gjøre seg forståelig.

En jente viste meg flere ting hun hadde skrevet om jenter og kvinners situasjon i Nepal, på engelsk! Et strålende innlegg om kvinners og barns rettigheter ifølge FN-erklæringen.

De 29 ansatte i CBROB arbeider i hele Bhaktapur-distriktet og en del av Kathmandu i samarbeid med Redd Barna. Så langt har 3000 barn fått hjelp. I tillegg har organisasjonen en forebyggende klinikk der blant annet hørselsskader blir behandlet. Ved denne klinikken blir også barna i distriktet vaksinert.

Redd Barna har nå arbeid over hele landet, og er den største humanitære organisasjonen som arbeider i Nepal. Det har vært en kjempeutvikling gjennom årene, med mange dyktige medarbeidere. Etter å ha reist på kryss og tvers kan jeg ikke få fullrost så vel ledelse som alle trofaste, dyktige medarbeidere. Arbeidsforholdene har vært spesielt vanskelige, særlig i årene da maoistene herjet med å okkupere skoler og nekte barna skolegang. Redd Barna ble aldri angrepet, mens de fleste hjelpeorganisasjoner ga opp og forlot landet da hjelpen trengtes mest.

Vi har grunn til å være stolte av våre dyktige og ivrige medarbeidere, ute og hjemme. Takk til alle!