Foto: Kristin Sommerseth/Redd Barna

- Folk sa til meg at jeg ikke trengte utdanning, jeg kunne jo bare bli ufør. De sa det samme på NAV. Men det å kunne få lov til å være aktiv er veldig viktig. Det betyr mye å få sosialisere med andre, sier Nikita.
Nikita er med i Press – Redd Barna Ungdom, hun er nestleder hos Ungdomsrådet på Oslo universitetssykehus, juniorrådgiver hos Plan International Norge og sentralstyremedlem hos NHFU, Norges Handikapforbunds Ungdom. Hun er også aktiv i Skeiv Ungdom og andre organisasjoner.
- Alle skal bli inkludert, og få like sjanser og muligheter. Funksjonsevne, økonomi og bakgrunn skal ikke stå i veien for noen, sier Nikita.

Mange rettigheter som ikke blir fulgt

Nikita har OI, Osteogenesis lmperfecta, som også kalles medfødt benskjørhet, og hun bruker rullestol. Nikita har også fått påvist en sjelden genfeil, som det bare er fire mennesker i verden som har. En av dem er Nikitas lillesøster. Nikita har mange saker hun brenner for, og spesielt er hun opptatt av å kjempe mot fordommer.

Foto: Privat

Jeg er en menneskerettighetsforkjemper. Det er mange rettigheter som ikke blir fulgt. Som at alle har rett på utdanning. Men 80 prosent av grunnskolene er ikke tilrettelagt for oss med funksjonshemming. Da blir det mange som må gå på spesialskoler, selv om de ikke har behov for det. Flere mister kontakten med barndomsvenner fordi de må reise langt for å gå på skole. Det samme gjelder for fritidsaktiviteter, sier hun.

Nikita sier at hun ikke har fått opplæring i hva som er hennes rettigheter.
- Over halvparten av livet mitt har jeg tenkt at jeg bare må finne meg i det. Jeg ble vant til å bli holdt utenfor. I ettertid har jeg tenkt at dette ikke er greit.

Møtt med fordommer

Nikita møtte mange fordommer da hun gikk på ungdomsskolen.
- Skolen lot være å si fra til meg om turer, for de håpet at jeg ikke ble med. Jeg har alltid vært sta. Jeg sa fra at hvis de skulle på klassetur, så skulle jeg bli med. Skolen hadde ingen erfaring med elever som satt i rullestol. De var så usikre, og hadde så sterke fordommer, sier hun.

Foto: Privat
Nikita kommer seg dit hun vil.

Hun husker spesielt en skoletur til sjøskolen, hvor ingen av aktivitetene var tilrettelagt for henne.
- Jeg satt i timevis og hørte at de andre elevene lo og hadde det gøy. Jeg ble opprørt og sa ifra, men opplevde at skolen da antok at jeg var en vanskelig elev.

Til et møte på skolen hadde Nikita printet ut opplæringsloven.
- Jeg slo den i bordet. Jeg bladde opp i loven, der det står at skoler skal tilrettelegge undervisningen. Jeg sa til dem at de stjeler fra meg utdanningen min, og sjansene mine, sier hun.

Mister retten til lek og fritid

Nikita ønsker å ta et oppgjør med folks fordommer mot mennesker med funksjonsnedsettelser. Selv drev hun på med masse idrett på barneskolen, men dette ble borte da hun begynte på ungdomsskolen.

- Det var så mye stress, og jeg måtte jobbe for å holde tritt med de andre. Hvis jeg var på sykehus i lengre perioder, så ble det forventet at jeg skulle ta igjen det jeg hadde gått glipp av selv. På denne måten mistet jeg retten til lek og fritid, sier hun.

Nikita ser nå at lillesøsteren, som har den samme genfeilen som henne, opplever mange av de samme hindringene som hun gjorde.
- Jeg sier til lillesøsteren min at selv om hun har et fysisk hinder, så skal ikke det stoppe henne. Men så hører jeg at hun blir brukt som markeringspunkt i gymmen. Da de andre elevene skulle løpe i skogen, ble hun satt opp som et punkt som de andre elevene skulle løpe til, og rundt. Det går ikke an å sette en 13 år gammel jente i rullestol alene ut i skogen for å være som en kjegle. Men søsteren min ser ikke hva som er galt. Hun sier at hun heller vil være en kjegle, enn å ikke få være med i det hele tatt, sier Nikita oppgitt.

Støttende foreldre og gode venner

Privat

Den engasjerte unge kvinnen er opptatt av at voksne tar ungdom på alvor og at de blir hørt.
- Når politikerne skal iverksette tiltak, så bør de spørre ungdommene det gjelder. Politikerne må ta innspill fra oss, og la dem ha samme verdi som innspill fra fagpersoner. Jeg opplever istedenfor å bli behandlet som et barn, og får kommentarer på hvor flink jeg har vært når jeg har holdt innlegg. Jeg burde heller bli behandlet som en politiker, når det faktisk er det jeg prøver å være.

Nikita sier det er flaks at hun har vært så sta, og har hatt støttende foreldre og gode venner rundt seg som har trodd på egenskapene hennes.
- All motivasjon forsvinner hvis du ikke har folk som tror på deg. Jeg bruker også det jeg har lært til lillesøsteren min, slik at hun kan få gjøre det jeg ikke fikk. Det er veldig viktig for alle mennesker å få høre at noen trenger deg, sier Nikita. 

Bli med å si fra!

Skriv under på oppropet for å si fra at alle barn har rett til lek og fritid her:

Skriv under på oppropet