Akur (8) er en av 1,5 millioner mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av krigshandlingene i Sør-Sudan. Nå bor hun i Awerial i den største flyktningleiren i landet. 

Etter at Akur og familien hennes måtte flykte midt på natten har de nå bare så vidt nok mat til å overleve. Likevel er det hun ønsker seg mest, akkurat nå, er å få begynne på skolen.

 – Det er mitt høyeste ønske, å begynne på skole igjen. Jeg vil lære å lese og skrive, slik at jeg kan bli utdannet og en leder når jeg blir stor, sier Akur.

Savner hverdagen

Akur snakker godt engelsk, til tross for at hun plutselig, om natten for snart ett år siden måtte flykte, og hele hverdagen ble snudd på hodet.

Hun forteller hvordan det var før krigen begynte. Da mammaen hennes fortsatt var i live og hverdagen gikk som normalt.

– Jeg brukte å gå på skole i Duk. Mamma kjøpte en skoleuniform og betalte skoleavgift for penger hun hadde tjent. Jeg gikk i 8. klasse da kampene begynte i Juba, sier Akur.

Foto: Redd Barna / Hedinn Halldorsson
Det 8 år gamle Akur ønsker seg aller mest er å få begynne på skolen igjen.

Akur har, som mange av barna i flyktningleiren, opplevd grusomme hendelser, og måtte flykte i dagevis uten mat og vann. Andre har sett venner og familie blitt drept, eller selv blitt utsatte for overgrep.

Flyktningleirer som denne er i utgangspunktet dårlig tilrettelagte for barn. Mange er utsatte for matmangel, sykdommer og mishandling. Det mange barna savner aller mest, er imidlertid den normale hverdagen de hadde tidligere.

Redd Barna jobber med å gi barna her trygghet og skolegang. De har etablert programmer, enten inne i leiren eller på skolene i området, for Akur og rundt 2500 andre barn.

Foto: Redd Barna / Hedinn Halldorsson
Ajah (15), går på skolen Khaltouk, en barneskole med rundt 1500 elever, som er del av Redd Barnas skoleprogram

– Vil forandre livet mitt

To av dem, Akuol (16) og Ajah (15), går på skolen Khaltouk, en barneskole med rundt 1500 elever, som er del av Redd Barnas skoleprogram. De vet godt hva de ønsker å bli når de blir store.

– Jeg vil bli psykolog når jeg blir stor. Jeg ønsker å få en utdanning slik at jeg kan komme meg vekk når situasjonen blir slik den er nå, sier Ajah (15).

Ajah gikk tidligere på skole i delstaten Jonglei, før de måtte rømme. Den gang var hun mest bekymret for karakterene sine. Nå begynner skoledagen med å gå 45 minutter i solsteiken langs landeveien. Selv om hun liker skolen er det mye hun gjerne skulle ha rettet på.

– Vi trenger flere bøker, pulter og lærere. Mange av bøkene ble ødelagte i regnet. Og mange av lærerne får ikke lønn, forteller hun.

Foto: Redd Barna / Hedinn Halldorsson
Akoul (16) måtte flykte fra Bor, og går nå på skolen Khaltouk, Mingkoman. Når han blir stor skal kan bli ingeniør.

Også Akoul (16) bekrefter at det trengs mer penger til skolene, til lønninger og til bøker. Han drømmer om å bli ingeniør når han blir voksen.

– Jeg liker skolen godt. Pensumet her er mye det samme som hjemme, og jeg bor nærme skolen.  Men noen ganger må vi vente lenge før lærerne kommer. Å gå på skolen er virkelig det eneste som kan forandre livet mitt, sier han.

Hvis Akur (8) får gå på skole vet hun hva hun ønsker å rette på.

– Jeg skal sørge for at alle barn får gå på skole, og at de får mat, bøker og skoleuniformer. Jeg vil ta avgjørelser som gjør at pengene går til vanlige folk, sier hun.