Foto: Redd Barna
Jobben som skopusser er både slitsom og utrygg, og i tillegg går han glipp av skolegang. - At jeg får komme til det trygge møtestedet har gitt meg håp om at jeg en dag kan komme tilbake til skolen, sier Shafiqullah.

– Jeg gikk på skole fram til sjette klasse, men da faren min ble syk var jeg den eneste i familien som kunne jobbe og tjene penger. Først var jeg var glad for å forlate skolen fordi jeg hadde veldig sinte lærere som slo elevene. Men etter en stund ble jeg sliten av å jobbe dagen lang. Jeg ville tilbake til skolen, men jeg kunne ikke fordi jeg måtte tjene penger til familien min. Nå har jeg gjort dette i tre år, forteller Shafiqullah.

Han er en av dem Redd Barnas ansatte møter på et trygt møtested for gatebarn og barn som jobber på gata i Kabul. Siden 2008 har Redd Barna hatt et eget program for disse barna. Målet med arbeidet er å skape trygghet og bedre deres sosiale status, særlig for de fattigste barna. Redd Barna har opprettet trygge møtesteder hvor de får de lære det mest grunnleggende, som å lese og regne, og hvor de kan leke og bare være barn i noen timer. Barna får også utdelt helsemateriell og leker.

Lærer og leker én time hver dag

Foto: Redd Barna
Shafiqullah utenfor teltet som brukes som klasserom og lekeplass for 30 barn. De er blant de fattigste i Kabul, og lever av å tigge og jobbe på gata.

– I fjor høst begynte jeg å komme til det trygge møtestedet. Hver dag, unntatt fredag, kommer jeg hit klokka seks om kvelden, og har en time med skole. Jeg er veldig glad for å være her fordi jeg lærer om ulike fag, slik som språket dari, religion, matte og hygiene. Og så leker jeg noen ganger med de andre barna, sier Shafiqullah.

Et stort antall av Kabuls innbyggere er afghanere som har flyktet fra andre deler av landet, eller kommet hjem fra andre land, særlig Pakistan og Iran. De lever av å tigge, samle skrapmetall og brensel eller jobbe som hushjelp. Levekostnadene i hovedstaden er høye, og det er et tøft liv som venter de mange som kommer til byen dag etter dag.

Shafiqullah og familien kom tilbake fra Pakistan til Kabul for tre år siden. Her må han jobbe som skopusser fra klokka åtte om morgenen til nærmere klokka ti om kvelden for å hjelpe familien sin.

– Jeg tjener mer penger om kvelden fordi andre barn som jobber på gata ikke tør å være ute da. Ofte ser jeg at voksne plager barna, og en gang så jeg en gutt som gråt fordi noen fulle mennesker prøvde å ta ham med seg. Jeg pleier å hjelpe vennene mine når de har et problem eller blir plaget, og så kan de hjelpe meg en annen gang.

Møtestedet gir barna håp

Foto: Mats Lignell
Folketallet i Kabul øker for hver dag. Mange av de som kommer er internt fordrevne, eller kommer hjem fra nabolandene. De fleste er fattige og barna må hjelpe til med å skaffe inntekt.

Barna på det trygge møtestedet er fra fire til 15 år gamle, og sitter tett sammen i et telt som fungerer som klasserom og lekeplass en time hver kveld. Stemmene deres fyller teltet når de roper ut bokstavene som læreren leser opp. Utenfor er det mørkt, og løshunder vandrer rundt og bjeffer høyt. Det er en ordinær situasjon i ekstraordinære omgivelser.

– Her har jeg lært at hvis vi jobber sammen og tar vare på hverandre vil vi være tryggere. Læreren ber oss om å dele våre historier og erfaringer med de andre, slik at vi kan lære av hverandre. Til å begynne med synes jeg det var vanskelig å skulle fortelle, men nå er det kjempelett, og jeg elsker å snakke til klassen og dele mine historier med dem.

Shafiqullah smiler når han snakker med Redd Barna, men kroppsspråket avslører ham. Etter hvert innrømmer han at han er bekymret for de tre-fire timene han er nødt til å jobbe utover kvelden, og for hvordan han skal komme seg trygt fram til stedet hvor han skal pusse sko for folk, ti kilometer unna.

– Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet på gata. Jeg er så lei av det, og vil heller gå på skole. Hver morgen når jeg opp og finner fram skopussesakene mine blir jeg lei meg. Jeg håper at jeg en dag kan begynne på skolen igjen i stedet for å jobbe, og det trygge møtestedet har gitt meg et håp om at dette kan skje i fremtiden, sier fjortenåringen.