Foto: Redd Barna/Alessio Romenzi
Rafif (7 måneder) og moren hennes er på verandaen i familiens nyleide hus i Al Fakiha i Libanon. Sammen med familiefar Jaber og de to andre barna, kom de til Libanon fra Homs for tre dager siden - etter at familiens hus ble bombet til ruiner i hjembyen.

– Da vi flyktet fra huset vårt, dro vi først til et evakueringssenter med barna. To timer senere dro jeg hjem igjen fordi jeg hørte at huset vårt var bombet. Da sto hjemmet vårt i flammer. Vi hadde bare klærne vi hadde på oss, forteller Jaber.

For tre dager siden flyktet familiefaren derfor sammen med kona og deres tre barn Rafif (7 måneder), Ghazal (4) og Yazan (5) fra bydelen Baba Amr i Homs i Syria og over grensen til Libanon. Allerede før familiens hjem ble bombet, satte all volden og redselen tydelig preg på barna.

– Hver gang bombene smalt rundt oss, begynte barna å gråte. De klarte ikke å slutte igjen, særlig yngstedatteren vår bare gråt og gråt og gråt. Hver gang det var bombing, trodde vi at vi mistet henne, sier Jaber.

Akutt mangel på vann og mat

Den siste måneden var det heller ikke tilgjengelig mat i landsbyen.

– Det har ikke vært brød eller mat å få tak i til barna i Baba Amr på mer enn en måned nå. De bombet vanntankene, så folk brukte bøtter når det regnet for å få tak i drikkevann, sier Jaber.  

Etter at familiens hus var bombet til ruiner, så ikke familien noen annen mulighet enn å flykte over grensen til nabolandet Libanon. Det ble en strabasiøs reise.  

Foto: Redd Barna/Alessio Romenzi
– Hver gang bombene smalt rundt oss, begynte barna å gråte. De klarte ikke å slutte igjen, særlig yngstedatteren vår bare gråt og gråt og gråt, sier Jaber.

Utmattende flukt

– Vi kom til Libanon for tre dager siden. Vi gikk i timevis gjennom åkrene i Al Qa’ for å komme over grensen. Først flyktet vi med bil, deretter til fots. Da vi kom til Zara, var bombingen så voldsomt at vi måtte ligge i skjul der og overnatte i åkrene, forteller Jaber.

Neste dag fikk familien haik med en bil, som kjørte dem fire-fem kilometer fra grensen.

– Så startet vi å gå. Vi var totalt utslitt og veldig kalde. Jeg måtte bære barna mine på ryggen. Det var rundt 75 mennesker som flyktet samtidig som oss – de fleste var kvinner og barn. Etter at vi kom oss over grensen til Libanon, kom noen med oss hit til Al Fakiha, mens andre dro til Aarsal. Jeg har familien min her, men foreldrene mine er fremdeles i Syria, og jeg har ikke hørt fra dem på 20 dager, sier Jaber.

Hans virkelige navn er ikke Jaber, men for å beskytte foreldrene som fremdeles er i Syria, kaller han seg det.

Mangler alt

Foto: Redd Barna/Diaa Malaeb
Bombingen og volden i Syria har gitt mange barn traumer. Særlig byen Homs er hardt rammet. Redd Barna gir psykososial støtte til barn som flykter over grensen til Libanon, som familien til Jaber.

Den første natten i Baalbeck-distriktet i Libanon overnattet familien hos bekjente av kona. Nå har de leid sitt eget hus i landsbyen Al Fakiha. Men fordi Jaber ikke har noen jobb, aner han ikke hvordan familien skal kunne betale for huset de leier. Da Redd Barna kom på besøk, var de akkurat ferdige med å vaske kjøkkenet og det lille badet. Madrassene lå fremdeles på verandaen. Der sov den sju måneder gamle yngstedatteren Rafif i en egen kurv midt blant familiens få eiendeler.

En lokal hjelpeorganisasjon har gitt familien tepper. Det er nå alt de eier fordi de ikke fikk med seg noe på flukten. Og huset de leier er tomt – uten møbler, kjøkkenutstyr, tepper eller oppvarming.

– Min største bekymring er imidlertid å skaffe melk til lille Rafif. Hun trenger desperat å få melk. Den eneste melken hun kan drikke er vanskelig å få tak i og veldig dyr. Så liten som hun er, kan hun ikke spise vanlig mat. Jeg er veldig bekymret for henne nå. Jeg må skaffe henne melken hun trenger. Vi er snart helt tomme for melk, sier Jaber.