I dag bor det over 4300 personer på asylmottak med oppholdstillatelse, som venter på å bli bosatt i en kommune. Over 700 er barn. Av de 368 kommunene som har blitt bedt om å bosette flyktninger fra IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) har hele 231 kommuner sagt nei til alle, eller tatt imot færre.

For informasjon om din kommune, se oversikten her.

- Dette medfører at barn blir boende unødvendig lenge på asylmottak. Barn og unge har behov for raskest mulig å komme seg i en stabil situasjon i en kommune der de får et permanent sted å bo, skolegang og fritidsaktiviteter, sier leder for Norgesprogrammet i Redd Barna, Janne Olise Raanes.

Se Raanes' utfordring til kommunene her:

Etter at myndighetene har gitt oppholdstillatelse, er det kommunens oppgave å bosette flyktninger. Redd Barna sender i disse dager ut et brev til alle kommuner hvor de oppfordrer kommunestyret om å ta ansvar for å bosette flere av barna. - Nå må kommunene gi disse barna et barndomshjem. Etter FNs barnekonvensjon har alle barn rett til et sted å bo. Ved vedtak om oppholdstillatelse kommer også retten til å bli bosatt i en kommune. Det går ikke an å bo i Norge andre steder enn i en kommune, sier Raanes.

64 av 368 kommuner

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
I dag bor det over 4300 personer på asylmottak med oppholdstillatelse, som venter på å bli bosatt i en kommune. Over 700 er barn.

Kun 64 av de 368 kommunene som i år har blitt bedt om å bosette flyktninger, har sagt ja til det antallet de har blitt bedt om. Regjeringen har et mål om raskere bosetting og gjennom Stortingsmeldingen Barn på flukt fremmet regjeringen målet for bosetting av barnefamilier innen tre måneder.

- Raskere bosetting vil ikke bare være til det enkelte barnets beste, men det vil også være til det beste for samfunnet. Hvis kommunene blir mer positive til å bosette sikrer vi også raskere integrering av barna og mindre unødvendig press på asylmottakene, sier Raanes.

27 kommuner har ikke bosatt en eneste en av de flyktningene de har blitt anmodet om. Over 200 kommuner har bosatt færre enn de har blitt anmodet om. Redd Barna håper på en endring i holdningen til bosetting og oppfordrer kommune-Norge sterkt til å ta sin del av dette ansvaret og vise at de skjønner barnas situasjon.

Ber kommunene gripe muligheten

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Av de 368 kommunene som ble bedt om å bosette flyktninger har hele 231 kommuner sagt nei til alle, eller tatt imot færre.

- I det som er ment å være et midlertidig og nøkternt botilbud, tilbringer disse barna deler av sin barndom. Kommunene rundt om i landet kan gi disse barna et nytt barndomshjem og muligheten til å starte på sitt nye liv i Norge. Den muligheten håper vi kommunene griper, sier Raanes.

- Gjennom Redd Barnas kampanje Først og fremst barn har vi bedt om at vi må kunne bli enige om at så lenge asylbarna er hos oss så skal vi gi dem den beste barndommen vi kan. Nå når vi vet at disse barna faktisk skal få bli i landet, må vi gjøre det vi kan for at deres barndom og hverdag skal bli god. Det skulle bare mangle, de er jo først og fremst barn.

Les brevet Redd Barna har sendt kommunene her.

Om bosetting i Norge:

  • Personer som har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse i Norge skal bosettes i en kommune.
  • Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger.
  • Fordelingen av bosettingsbehovet på kommuner gjøres i samarbeid mellom KS og IMDi.
  • Kommunene mottar tilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.
  • Dette dekker de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting av flyktninger.
  • Kommuneoversikt over anmodning 2013 med foreløpige svar fra kommunene: 64 kommuner som har sagt ja til alle, 27 kommuner har sagt nei til alle, 204 kommuner har sagt ja til færre enn anmodet, 73 kommuner har ikke svart.
    (Kilde: IMDi og Redd Barna)