Foto: Redd Barna/Inge Lie
En fullastet taxi stopper foran det tidligere fengselet. Abu Alla (27) og familien har nettopp krysset grensen fra Syria. – Vi bodde i et fint hus i utkanten av Damaskus, men for ti dager siden ble huset vårt ødelagt av en eksplosjon. Her i fengselet kommer vi til å bo som hunder. Men i det minste er vi trygge. Det er det viktigste.

Et tidligere palestinsk fengsel nær den syriske grensen i Bekaa-dalen i Libanon er nå omgjort til hjem for mer enn 30 syriske flyktningfamilier. Fengselet har ikke vært i bruk på seks år, så veggen i inngangspartiet har delvis rast sammen. Men fremdeles er det jernstenger foran vinduene. Og rett utenfor bygningen er det en stor haug med søppel.

– Jeg har hørt at dette pleide å være et fengsel, men det gjør meg egentlig ikke noe. Selv om huset mitt i Syria var mye finere, er det bedre å bo her fordi det er fredelig her – her er det ikke noe bombing eller skyting. Her kan jeg leke hvor jeg vil og når jeg vil, sier Rami (hans navn er blitt endret av sikkerhetshensyn).

Far drept for 20 dager siden

Rami er tolv år gammel og kom til Libanon for tre dager siden sammen med moren sin, to brødre og en søster.  Faren hans ble drept for 20 dager siden i Syria.

– Situasjonen i Syria er veldig vanskelig. Det var eksplosjoner, bombing og skyting hele tiden. Eksplosjonene var så høye at jeg ikke fikk sove. Jeg kunne egentlig ikke forlate huset. Mange mennesker ble drept, forteller Rami.

20 på ett rom

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Hjemme i Syria bodde Rami i et fint hus. Nå bor han og familien sammen i et forfallent, nedlagt fengsel i Bekaa-dalen i Libanon

Tanten til Rami bor allerede i en av de 16 tidligere cellene i fengselet sammen med barna sine. Nå har Rami og familien hans flyttet inn i den samme cellen.

– Tanten min bodde her allerede, så nå bor vi på samme rom som henne og barna hennes. Jeg liker å leke med de nye vennene jeg har fått siden vi kom hit. Det var bedre å bo i Syria før krigen, men det er greit her også, sier Rami.

Han og familien hans deler den tidligere fengselscellen med en annen flyktningfamilie fra Syria. Til sammen er det mer enn 20 personer som bor på det samme rommet.

– Det er ikke elektrisitet her i fengselet fordi strømmen går hele tiden. Men vi har en lommelykt som vi bruker som lampe. Den har vi fått fra Redd Barna, sier tanten til Rami.

Hjelp til å pusse opp

2135 syriske flyktninger i Libanon med dårlige boforhold har så langt fått såkalte «pakker for hurtig-repareringer» av Redd Barna. Det betyr at hver familie får kuponger som de kan bytte mot varer i spesielt utvalgte butikker i nabolaget. De kan selv velge hva de trenger mest for å forbedre boligforholdene sine. Familiene får også kuponger de kan bytte inn i barneklær, tepper og madrasser.

– Redd Barna har også gitt oss verktøy og utstyret vi trenger for å sette opp en lettvegg som deler cellen i to separate rom. Slik har vi fått mer privatliv. Det er veldig bra. Vi har også bygget et separat rom for latrinen. Så boforholdene våre har blitt bedre. Vi er takknemlige for denne støtten, sier tanten til Rami.

Drømmer om å bli snekker

Foto: Redd Barna/Inge Lie
– Jeg har ikke sett vennene mine i Syria på lenge. Jeg vet ikke hvor de er, sier Rami. For tre dager siden flyktet han til Libanon sammen med moren og søsknene sine etter at faren hans ble drept for under tre uker siden.

Rami er glad for å ha kommet i sikkerhet i Libanon. Ingen vet hvor lenge han og familien må bli boende i det nedlagte fengselet før de kan flytte hjem igjen. Rami håper det ikke er lenge til. Men inntil videre er den store drømmen hans å få begynne på skolen igjen.

– Før gikk jeg på skolen i Syria. Men det siste året har jeg ikke kunnet gå på skolen der. Det var for farlig. Jeg ville ikke gå til skolen på grunn av skytingen og eksplosjonene. Jeg var der sammen med vennene mine en gang da det kom soldater. Vi kunne ikke komme oss derfra. Da var jeg veldig redd, så jeg gikk ikke tilbake til skolen min igjen etter det, sier Rami.

Hans store mål er å få en god utdanning så han kan bli snekker når han blir voksen.

– Det er en god jobb. Hvis jeg er snekker kan jeg bygge og reparere alt mulig. Før pleide jeg å hjelpe onklene mine i snekkerverkstedet deres i Syria, og det er den jobben jeg ønsker meg når jeg blir voksen. Jeg vil så gjerne begynne på skolen igjen. Hvis jeg ikke kan gjøre det, blir det veldig vanskelig for meg å kunne bli snekker. Jeg skulle egentlig gått i femte klasse, men har ikke startet det skoleåret ennå. Jeg var veldig flink på skolen i Syria, sier Rami.