Foto: Redd Barna/Nyani Quarmyne
Hadiza Na Awa (rundt 25 år) har ikke næringsrik nok mat å gi til sin ett år gamle datter Koursia. Den vesle jenta ble derfor akutt underernært, men nå har hun fått behandling av Redd Barna og er i ferd med å legge på seg igjen.

Koursia er ett år gammel og bor i Niger. Dårlige avlinger og stadig stigende matvarepriser gjør at familien hennes nå lever fra hånd til munn. Moren hennes kan bare gi Koursia ett måltid om dagen. Da får hun en grøt laget av hirse og melk, som ikke er næringsrik nok til at den lille jenta kan holde seg frisk og sunn. Før kunne familien variere kostholdet mer

Faren til Koursia pleide å jobbe i Nigeria, men volden der den siste tiden har gjort at det ikke lenger er mulig. Nå leter han desperat etter jobb i Niger.

Prisene på basismatvarer som hirse er steget med 57 prosent den siste tiden i Niger, mens produksjonen av hirse har sunket med 70 prosent. Det gjør at familier som Koursias strever mer og mer med å skaffe nok mat til å overleve for hver dag som går.

Foto: Redd Barna/Nyani Quarmyne
Hadiza Na Awa og ektemannen er en av mange familier som sliter med å få endene til å møtes i Sahel-området. Til sammen 13 millioner mennesker i Vest-Afrika er truet av en sultkatastrofe hvis ikke verdenssamfunnet reagerer raskt.

Tiden renner ut

Koursias liv hang i en tynn tråd, men heldigvis ble tegnene på sult og akutt undernæring oppdaget i tide. Nå får hun livreddende behandling på en av Redd Barnas klinikker i Niger. Langsomt legger den lille jenta på seg.

For tusenvis av andre barn som Koursia er tiden i ferd med å renne ut. Mer enn 13 millioner mennesker i Niger og resten av Vest-Afrika er rammet av en voksende matkrise som skyldes dårlige avlinger, økende matpriser og ustabilitet i nabolandene. Det er også langsiktige faktorer som har bidratt til krisen, som utdaterte jordbruksmetoder, dårlig infrastruktur og liten kunnskap om ernæring.

– Barna er mindre og svakere, og det er de som vil dø først. Vi vet hva som må til. Vi så de samme faresignalene på Afrikas horn i fjor. Redd Barna reddet tusener av liv i Øst-Afrika, men mange liv gikk tapt fordi det internasjonale samfunnet grep inn for sent. Vi må lære av feilene våre. Faresignalene i Niger og resten av Vest-Afrika må føre til en rask respons, sier internasjonale Redd Barnas nødhjelpsdirektør Mike Penrose.

Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
– Barna er mindre og svakere, og det er de som vil dø først, sier internasjonale Redd Barnas nødhjelpsdirektør Mike Penrose.

Haster med nødhjelp

Redd Barna er i gang med nødhjelpen. Vi jobber i Niger, Mali, Mauritania, Tsjad og Burkina Faso med å sikre mat, vann og helsehjelp til millioner mennesker før det er for sent. Bare i Niger alene, planlegger vi å nå 1,3 millioner mennesker – hvorav 780 000 barn – med livreddende nødhjelp.

– Vi kan bidra til å redde livet til tusener av barn, men muligheten til å forhindre at det blir en sultkatastrofe i Vest-Afrika blir raskt mindre. Vi kan ikke vente til barna begynner å dø, sier Mike Penrose.

Niger, Mali, Mauritania og Burkina Faso er blant verdens fattigste land. I Niger lever mer enn 60 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom og har mindre enn sju kroner om dagen. Ett av seks barn dør før de fyller fem år, og det er bare to sykepleiere for 10 000 innbyggere. Og i Mali er andelen barn som er underutviklet på grunn av underernæring blant den høyeste i verden. Familier over hele Vest-Afrika er sårbare allerede i utgangspunktet, så små sjokk som feilende avlinger eller stigende matpriser dytter lett mange familier ut i krisen.