Foto: Redd Barna/Michele Prosperi
Stadig kommer barn på egenhånd til øya – iskalde, sultne og livredde – etter å ha tatt den potensielt dødelige ferden over Middelhavet i småbåter uten tak over hodet, nok mat eller vann.

Den lille italienske øya Lampedusa er målet for en stadig økende andel båtflytktninger fra Afrika. Øya ligger 113 kilometer fra Tunisia, og i løpet av en enkelt dag forrige uke kom 1706 flyktninger fra volden i Libya med små båter. Blant dem var 82 barn som reiste helt på egenhånd.

Nå er totalt 120 enslige barn på et eget mottakssenter på Lampedusa. Stadig kommer barn på egenhånd til øya – iskalde, sultne og livredde – etter å ha tatt den potensielt dødelige ferden over Middelhavet i småbåter uten tak over hodet, nok mat eller vann. 

– Vi kan bare forestille oss den redselen og desperasjonen som driver barn til å legge ut på en så farlig båttur til Europa alene. Mange av dem flykter fra grusom vold, men dessverre er veien til sikkerhet enda farligere, sier Redd Barnas Justin Forsyth.

Livsfarlig båttur

Ikke alle kommer helskinnet frem til Lampedusa. Mange av båtene får motorproblemer som gjør at de driver rundt i Middelhavet i dagevis. Fredag sank en båt med hundrevis av flyktninger om bord rett utenfor Libya, og minst to barn er blant de omkomne. Og april sultet 61 flyktninger i hjel da båten deres drev rundt på Middelhavet i dagevis, ifølge rapporter.

16 år gamle ”Khaled” mistet broren sin på flukten fra Tunisia.

– Båtturen varte i 18 timer, og sjøen var veldig krapp. Båten broren min var i sank, og 41 mennesker druknet. Bare fem personer overlevde. Jeg trodde båten min skulle synke, den også. Men vi ble reddet av kystvakten, forteller han.

Foto: Redd Barna/Riccardo Venturi fra Contrasto
Flyktningene som kommer til Lampedusa bor tett-i-tett i mottakssenteret på Lampedusa.

Drømmen om et bedre liv

33 år gamle Asta, mannen og deres drøyt to år gamle sønn er blant flyktningene som nylig har kommet til Lampedusa i håp om et liv i Europa. Asta er egentlig fra Nigeria, men sammen med ektemannen har hun levd i Libya de siste fem årene i håp om at familien kunne få et bedre liv der.

– Det er ikke lett å ha en familie i Nigeria. Både utdanningssystemet og helsevesenet er dårlig, og å skulle sende barnet ditt på skolen eller til en privat doktor er veldig dyrt. Det er et offentlig helsevesen der, men det er ingen eksperter der. En gravid kvinne får knapt noen oppfølging, det er for eksempel ingen gynekologer der, forteller hun.   

I Libya jobbet mannen til Asta som byggearbeider, mens hun selv var hushjelp for en europeisk familie. Allerede før Libya ble rammet av krig, syntes Asta at det var tøft å bo der. Både hun og barnet ble ofte utsatt for rasisme.

Foto: Gianni Cipriano
Her blir tre flyktninger begravet på Lampedusa etter at båten de satt i ble knust mot noen klipper rett utenfor den lille, italienske øya.

– Livet i Libya var veldig vanskelig. Libyerne er ikke sosiale, sier Asta.

Etter at krigen brøt ut, ble det umulig for den lille familien å fortsette livet i Libya.

– Det var en stor beslutning å skulle flykte fra Libya. Det var et stort offer. Men vi gjorde det for å få en bedre fremtid, for å kunne gi sønnen vår en bedre utdanning og et bedre helsetilbud, forteller hun.

Bad hele båtturen

Venner kontaktet noen som organiserer turer til Italia. Reisen til Lampedusa kostet 1000 dollar eller 5580 kroner for familien på tre. Turen startet i Tripoli og tok 27 timer. Til sammen 175 flyktninger var om bord på den lille båten. Underveis ba både Asta og mannen, som begge er kristne, hele veien.

– Jeg var veldig redd, særlig for babyen min. Jeg og mannen min er voksne, vi tok valget for oss selv og for sønnen vår. Han har ikke hatt noe valg, sier hun.

De etterlot seg mange venner og familiemedlemmer i Libya. Håpet er at de skal flykte etter Asta, mannen og sønnen.