Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Amir Muhammad er 9 år, og bor tolv kilometer unna nærmeste offentlige skole.

Ahmadullah (11) og Amir Mohammad (9) går på en lokalskole hjemme i landsbyen der de bor i provinsen Uruzgan i Afghansitan. Den nærmeste offentlige skolen ligger tolv kilometer unna i byen Tirin Kot.

Men fordi det ikke er noen offentlig transport tilgjengelig, kan ikke barna i landsbyen til Ahmadullah og Amir Mohammad gå på skole i Tirin Kot. Skoleveien er for lang til at de kan gå.

Derfor startet Redd Barna en lokalskole i landsbyen i 2008. Da tillot landsbyens borgermester at det største rommet i huset hans kunne brukes som klasserom.

- Jeg liker skolen

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Ahmadullah (11) liker engelsk og pausene på skolen, da barna husker på greiner og spiller ball.

– Jeg går på skolen hver morgen mellom klokken sju og ti, men jeg våkner mye tidligere. Familien min står opp for å be klokken 4.15 om morgenen, men jeg blir ikke trett på skolen. Jeg må bare gå en halvtimes tid for å komme til skolen. Men hvis vi ikke hadde skolen hjemme hos borgermesteren, kunne jeg ikke gått på skolen, for da ville veien vært altfor lang, forteller Ahmadullah.

I fjor fullførte de første fem guttene i landsbyen grunnskolen. Det er bare gutter som går på skolen. Rundt 25 kommer jevnlig til skolen. De er mellom seks og 17 år gamle. Alle guttene får undervisning i den samme klassen.

– Jeg liker skolen. Jeg liker pausene når vi husker på greiner og spiller ball. Også liker jeg engelsk. Jeg lærer også engelsk etter skolen fra en bok pappa har kjøpt til meg i basaren, sier Ahmadullah.

17 år og lærer

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Læreren, Naqibullah, er bare 17 år. Han har allerede undervist i fem år.

De første fire årene av grunnskolen gjør læreren unna på to år. Så bruker elevene ett år hver på femte og sjette klasse. Dette er et undervisningsopplegg som er spesialtilpasset eldre ungdommer som henger etter fordi de ikke hadde mulighet til å begynne på skolen tidligere. Samtidig tar skolen imot gutter som nettopp har nådd skolealder.

– Jeg er klassens nest beste elev. Jeg liker veldig godt å lære. Noorullah er flinkere enn meg, men det er bare fordi han er eldre. Det er broren min som er lærer ved skolen her. Han hjelper meg av og til med leksene, sier Amir Mohammad.

Læreren Naqibullah er bare 17 år og begynte som lærer allerede da han var tolv år. Han er sønnen til landsbyens borgermester. Han utdannet seg selv gjennom bøker fra basaren da han kom i skolealder, fordi det ikke var noe skoletilbud i landsbyen.

– Det var ingen utdannede voksne i landsbyen som kunne undervise da vi startet opp skolen her, så landsbyens eldre spurte meg om jeg ville være lærer. Jeg hadde lært meg å lese og skrive på egenhånd ved hjelp av bøker fra basaren. Landsbyens eldre sa jeg var intelligent og kunne greie å være lærer, forteller Naqibullah.

Nå har han vært lærer i fire år.

Venter på å vokse

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
- Hvis denne skolen ikke fantes, hadde ingen av guttene i landsbyen kunnet lese eller skrive, forteller læreren Naqibullah.

– Jeg liker å være lærer. Jeg er suksessrik. Alle elevene mine kan lese, skrive og sitere pashto-poetene og vers fra Koranen. Hvis denne skolen ikke fantes, hadde ingen av guttene i landsbyen kunnet lese eller skrive, sier Naqibullah.

Selv er han elev på ungdomskolen i Tirin Kot om ettermiddagen.

Naqibullah mener at alle elevene hans er flinke nok til å kunne begynne på ungdomsskolen. Men enkelte familier vil ikke ha råd til å sende sønnene sine til Tirin Kot for å gå på skolen hver dag.

– De største guttene er snart ferdig med sjette klasse. Da skal de begynne på ungdomsskolen inne i byen. Det er langt dit, du må gå i flere timer for å komme dit. Pappa sier at jeg har for korte bein til å gå dit. Men når jeg har fullført denne skolen, er beina mine lenger, så da kan jeg gå til skolen, sier Ahmadullah.