Foto: Monique Jaques
Ødeleggelsene er enorme. Denne uken er det en måned siden de første rakettvåpnene ble sendt, og over to uker siden bakkeoffensiven begynte.

Den pågående våpenhvilen brukes av palestinere i Gaza til å undersøke skadene og få tak i forsyninger. Redd Barna deler ut vann og hygieneartikler og besøker barn som trenger psykososial støtte.

Mine søvnløse netter med lyden av hus som knuses av raketter, har vært skremmende. Men jeg er like bekymret for fremtiden til Gaza når kampene tar slutt.

Mitt hjerte sank da den 72 timer lange våpenhvilen tok slutt etter bare 90 minutter fredag 1. august. Jeg kjente det dypt inne i meg da et rakettvåpen traff nok en skole på søndag og drepte minst ti mennesker. Jeg har bestemt meg for å være sterk på grunn av barna i Gaza, men må innrømme at håpet for fremtiden svinner med hver bombe og rakettangrep.

Gaza, hvor 80 prosent av befolkningen var avhengig av hjelp utenfra allerede før denne konflikten, er nå i ruiner. Hvert angrep dytter innbyggerne her lenger inn i et liv med fattigdom og tap. Israel har også blitt angrepet, men deres rakettforsvarsskjold har beskyttet dem mot nesten hver eneste rakett som er blitt sendt mot dem.

Foto: Monique Jaques
Under den pågående våpenhvilen har innbyggerne i Gaza endelig kunnet gå ut for å hente forsyninger. Mange har vært uten vann lenge.

Uten vann og strøm

Denne uken er det en måned siden de første rakettvåpnene ble sendt, og over to uker siden bakkeoffensiven begynte. Dødstallene har passert 1800, og av dem er det mer enn 1000 sivile og 350 barn drept. Ingen vet hvor mange flere dager kampene vil pågå.

Før denne konflikten var Gaza sterkt preget av blokaden. Gazas fiskefelt har kontinuerlig blitt redusert, fra 32 kilometer til under fem kilometer på de siste 20 årene. Grensene har vært stengt, det ikke har vært mulig å få inn byggematerialer, som har hindret byggevirksomhet. Import og eksport av varer har vært svært begrenset.

De nylige luftangrepene på Gazas eneste kraftverk og vannanlegg gjør at familier mister tilgang på helt nødvendige tjenester, når både elektrisitet og vannforsyninger tar slutt.

Foto: Redd Barna
Osama Damo har under våpenhvilen kunnet fortsette Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Gaza, og kommer her med forsyninger til et sykehus.

Fanget i krigssone

Helseinstitusjoner blir også hardt rammet, noen sykehus advarer nå om at de kun har nok drivstoff til å holde strømaggregatene i gang i fire-fem dager til. Dette kan føre til at nesten en million barn blir fanget i en krigssone uten tilgang til strøm, vann og medisinske tjenester.

Innbyggerne får kun elektrisitet to timer daglig, hvis de i det hele tatt får det. Jeg har ikke hatt strøm på fem dager nå. Det har ikke blitt levert ut vann og avløpspumpene virker ikke, så kloakken renner ut i gatene, og det er fare for sykdomsutbrudd i overfylte tilfluktsrom.
Når kampene tar slutt vil vi begynne arbeidet med å bygge opp igjen en ødelagt by. Men hvor skal vi begynne?

Foto: Redd Barna
Gaza var fortsatt under gjenoppbygging da denne runden med kamper brøt ut. Arbeidet for hjelpeorganisasjonene blir enormt. Men for mange vil livet aldri kunne bli normalt igjen.

Under oppbygging

I Gaza er det fortsatt ødelagte bygninger som ikke er blitt reparert etter militæroffensiven i 2012. Hjemmene som ble totalskadet i konflikten i 2009 er fremdeles i ruiner. Gaza var fortsatt under gjenoppbygging da denne runden med kamper brøt ut.

Arbeidet for hjelpeorganisasjonene blir enormt, sannsynligvis uten sidestykke. For Redd Barna vil det dreie seg om alt fra å bygge opp igjen ødelagte barnehager, trene opp lærere til å gi psykososial støtte til elevene sine, reparere sykehus, gjenreise infrastrukturen og tjenester for å beskytte barn. Alt dette må gjøres før vi kan begynne å ta tak i fattigdommen som preget Gaza før denne konflikten. Skape arbeidsplasser, et livsgrunnlag og et sivilsamfunn. Gjøre Gaza levedyktig.

Dette er ikke mulig hvis blokaden fortsetter - å få slutt på den må være en del av løsningen.

For mange vil livet i Gaza aldri kunne bli normalt igjen. Hjemmene deres er ødelagt, levebrødene deres er utslettet og venner og familiemedlemmer er blitt drept. Hvordan er det mulig å komme over det?

Dette innlegget er publisert i Bergens Tidende 07.08.2014.