Foto: Olivia Zinzan/Redd Barna
Ethel Joy takker Redd Barna for hjelpen familien har fått etter at tyfonen Haiyan rammet dem i november 2013.

Over 6000 mennesker ble drept og millioner ble hjemløse da tyfonen Haiyan traff med full styrke 8. november i fjor. Mange av Redd Barnas lokalt ansatte ble selv rammet, men da stormen løyet satte de i gang nødhjelpen umiddelbart. Ved hjelp av en internasjonal innsats og innsamling har hverdagen returnert for mange filippinere. Men fortsatt lever tusenvis i evakueringssentre, melder FN.

- Jeg vil si takk til Redd Barna, som etter Yolanda (filippinernes eget navn på tyfonen) har støttet oss steg for steg med å få livet på plass igjen. I begynnelsen gjennom tiltak for å forbedre hygienen, så ved utdeling av nødhjelpsvarer, og så trygge lekeplasser og skolegang for barna. Nå mottar vi kontantstønad, som er mest hensiktsmessig, fordi det gir oss et valg hvordan vi vil bruke pengene. Vi kan bruke dem til egne behov og kjøpe grønnsaker, fisk og kjøtt til barna, sier Ethel Joy.

Redd Barnas seniorrådgiver Bente Sandal-Aasen er ekspert på utdanning i krisesituasjoner. Hun har arbeidet med situasjonen i Filippinene etter Haiyan.

Foto: Inge Lie/Redd Barna
Redd Barnas seniorrådgiver Bente Sandal-Aasen (t.h.) gir trening til filippinske lærere i hvordan psykososial stress rammer barn.

- I løpet av de seks månedene som har gått har situasjonen for skolebarn gått fra katastrofe til nesten normal hverdag. Infrastrukturen var totalt ødelagt i Tacloban og områdene sør, dit jeg kom bare to uker etter stormen. Da jeg kom tilbake til samme område etter tre måneder var det som å komme til et nytt land, det var positive endringer på nesten alle måter. De fleste skolene var i full gang og forberedelsene til eksamener og skoleferie sto for døra, sier hun.

Det er sommerferie på Filippinene i april og mai, og disse to månedene blir brukt til å bygge tilbake infrastruktur, inkludert skolene. Lærerne har fått tilbud om opplæring i hvordan redusere skadeomfanget etter katastrofer, et tema som er en del av det som på engelsk heter Disaster Risk Reduction, DRR. De får også trening om psykososial stress og førstehjelp.  

- Hovedkomponenten i disse treningene er hvordan du som lærer kan bruke din egen kunnskap og erfaring for å hjelpe andre, og hvorfor det er viktig å være positiv, motiverende og gi trygghet, slik at også elevene ser fremover og kommer tilbake til undervisningene så snart som mulig. Redd Barna har utviklet et opplegg som gir psykososial førstehjelp for barn, hvor en av komponentene er «Look, Listen, Link». Lærerne blir trent i å observere endringer hos elevene, eksempelvis hvordan de oppfører seg og hva slags språk de bruker, slik at de kan få faglig oppfølging dersom det er behov, sier Sandal-Aasen. Selv om hverdagen er tilbake, og man ikke lenger er i en nødhjelpsfase, gjenstår det mye gjenoppbygging før livet blir helt som før.

- Utfordringene står fremdeles i kø. Når det gjelder skolesituasjonen for barna mener vi at myndigheten har gjort mye bra. I tillegg til de mange hundre lærerne som fikk psykososial trening i Tacloban i fase én, rett etter tyfonen, har vi gjennomført lignende trening i Ormoc-distriktet. Vi er nå i fase tre, hvilket betyr at treningen er forebyggende, med tanke på fremtidig beredskap. Skolene skal være forberedt på hvordan de håndterer den neste krisen, sier Sandal-Aasen.

Givergleden var stor etter at Haiyan rammet Filippinene, og også norske myndigheter ga penger til Redd Barnas arbeid. 25 millioner går blant annet til gjenoppbygging av skoler og utdanningssystemet og trening av lærere. 17.500 skoler og 2,500 dagsentre for barn ble ødelagt, i tillegg til alt skolemateriellet som ble borte. 

Redd Barna planlegger å nå 1 million mennesker over de neste tre årene, hvorav 800.000 barn.