Foto: Redd Barna/Hedinn Halldorsson
Ibtisam og datteren Dala'a ute i leiren.

- Jeg har alltid hatt sansen for navnet Dala’a, sier Ibtisam og ser på sin datter. Dala’a er én uke gammel, født i et fransk feltsykehus i Za’atari flyktningleir. – Vi har det bra nå.

Ibtisam har nettopp født sitt første barn etter fire aborter, og befinner seg på et av ernæringssenterne for gravide og nyfødte. Siden desember har Redd Barna nådd rundt 2000 kvinner gjennom senteret, Ibtisam er en av dem.

Nyfødt i flyktningleir

- Rett etter Dala’a ble født, klarte jeg ikke å ta vare på henne. Jeg hadde ingen energi igjen, og klarte ikke å forholde meg til min egen datter. Det endret seg allerede dagen etter, heldigvis. Den gleden jeg føler nå, er så voldsom at den er vanskelig å beskrive. Spesielt siden mannen min er foreldreløs, og moren min døde i 2009. For oss er dette den beste gaven vi kunne fått. Det er alt vi ønsket oss. 

- Jeg var seks måneder på vei da vi flyktet. Det var vanskelig å gå gravid i Syria, men det verste var likevel å føde i leiren. Jeg vil jo gi datteren min hele verden, men jeg er en flyktning som bor i en leir. Her blir barna frarøvet sin egen barndom. Jeg har en nevø på ett år. Han burde ta sine første skritt nå, men han har ingenting å holde seg fast i! Vi bor jo i telt, sier hun frustrert. Livet i leiren er slitsomt, noe som slår ut på matlyst og helse.

- Barna får sine første tenner senere enn normalt her, de voksne mister sine. Forrige gang jeg spiste var til frokost i går. Det er nok mat, men vi får alltid det samme, så appetitten er lav. En kan kjøpe alt mulig i leiren nå, men det koster penger vi ikke har. Det var dyrt hjemme i Syria også, men der fikk jeg hvert fall tak i mat. Her får vi rasjoner.

Gravid og på flukt

Foto: Redd Barna/Hedinn Halldorsson
Jeg vil jo gi datteren min hele verden, men jeg er en flyktning som bor i en leir.

- Jeg har mistet fire barn, to av dem var tvillinger. To av abortene fant sted etter krigen brøt ut. Det var også vanskelig da jeg gikk gravid med Dala’a, spesielt på grunn av min mentale og psykologiske tilstand, sier Ibtisam. Hun og mannen har bodd i Za’atari siden i fjor høst.

- Vi dro til Syria, og krysset grensene 10. oktober 2012. Å rømme fra Syria var tøft. En opprørsgruppe hjalp oss over grensen. De kjørte oss halvveis, og så gikk vi resten. Jeg dro sammen med min mann og mine søstre.

Egentlig ville jeg ikke dra hjemmefra i det hele tatt, men mannen min overbeviste meg. Han ville så gjerne ha barnet vårt, og vi var ikke trygge lenger i Dara’a, der vi bodde. Vi krysset grensene svært nært en militærbase. Hadde de sett oss, ville vi blitt skutt. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om vi ble i Syria. Jeg hadde kanskje endt opp med å føde i et skur i Guds hender. Det finnes ingen klinikker eller sykehus i Syria lenger, forteller hun.

Helsekurs

- Jeg hadde egentlig forventet å miste barnet, jeg har jo mistet fire allerede. Men jeg har hjulpet flere mennesker hjemme i Syria, og ba til Gud om at han ville la meg beholde denne. I Syria tok jeg fire kurs i sykepleie. Det siste kurset jeg tok handlet om helse i krisesituasjoner, hvordan man skal stoppe intense blødninger, hvordan man behandler skuddsår fra kroppen. Jeg brukte å gjøre sjekker på gravide kvinner selv i Syria, og har jobbet frivillig sammen med en doktor siden krigen startet. Jeg brukte til og med å gjemme medisiner i huset, i tilfelle klinikken skulle bli angrepet, forteller hun.

Nødvendig kunnskap

- Jeg besøkte Redd Barnas senter for mødre og nyfødte tre ganger før Dala’a ble født. Alle som deltok i samtalene var eldre enn meg. Jeg kunne det meste allerede, men det var helt nødvendig for meg å høre det fra en profesjonell, og ikke minst få snakke med andre som gikk gjennom det samme som meg. Nå for eksempel, vet jeg hvordan jeg skal behandle barnet mitt rett etter en fødsel. Jeg har også lært hvor viktig det er å amme fra begynnelsen.

- Jeg ble overrasket over å høre hvor lite kvinner her vet om graviditet og nyfødte, jeg måtte nesten le. Det var en dame på kurset som hadde matet det nyfødte barnet sitt med yoghurt og sukker! Jeg fortalte henne at det burde vært kriminelt. De fleste her er ikke utdannet, og de vet ikke disse tingene, sier hun.

150 kvinner hver dag

Redd Barna driver to sentre i Za’atari-leiren som er besøkt av rundt 150 kvinner hver dag. Da prosjektet startet i 2012, gikk ernæringsveiledere rundt i leiren, fra telt til telt, og fortalte om tjenesten til nybakte mødre og gravide. Nå er senterne godt besøkt. Siden desember 2012 har Redd Barna nådd 2000 kvinner gjennom senteret.