Paul Barker (63) har bodd og jobbet for humanitære organisasjoner i Afghanistan i ni år; både før, under, og etter Taliban. Her svarer han på spørsmål om hvordan Afghanistan har endret seg de snart elleve årene som er gått etter at Taliban ble jaget bort av vestlige styrker, og hvordan han ser på framtiden for det krigsherjede landet, for barna og for Redd Barnas arbeid. Nederst finner du bilder fra Afghanistan, tatt med ti års mellomrom.

Positive endringer siste ti år

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Grunnleggende helsetjenester dekker nå 80% av landet, sier Paul Barker. Her blir et barn undersøkt på et Redd Barna-senter i Balkh-provinsen.

- Grunnleggende helsetjenester er sterkt forbedret og dekker nå 80 prosent av landet, mens det under Taliban nesten ikke fantes helsetilbud, svarer Barker på spørsmål om positive endringer. Over 8,2 millioner elever er i dag innskrevet på skolen i Afghanistan,  i Talibans dager lå tallet på rundt 200 000. Det betyr at tre av fire afghanske barn i dag går på skole. Afghanere flest ønsker en annen framtid for barna sine enn det Taliban har å tilby.

Den økonomiske veksten har vært god på makronivå. Motorvei-nettverket som kobler sammen alle landets store byer er bygd ut, nye flyplasser er bygget, og elektrisitet er kommet i alle byer… Listen er lang, faktisk! Samtidig blir mange av endringene de siste ti år sett som drevet fram av utlendinger med fremmed agenda.

På den negative siden...

- Enhver krigsøkonomi er ustabil og kunstig, og på mange måter destruktiv. Når de vestlige styrkene trekker seg ut i 2014, vil det uunngåelig føre til en nedgang av vestlig støtte til Afghanistan, kanskje på flere titalls milliarder av dollar. Dette vil føre til store problemer og negative virninger for blant annet landets helsetjeneste og skoletilbud. Samtidig er det tid for utlendingene til å trekke seg ut. Afghanistan må stå på egne bein. De neste to årene fram til 2014 vil bli svært krevende.

Redd Barnas rolle i Afghanistan

- Redd Barna har vært viktig for barn i Afghanistan de siste 30 årene. Vi har ikke minst hjulpet fram en generasjon med utdannede afghanere som er engasjert i å bedre framtiden for landet sitt. Frivillige organisasjoner holdt liv i utdanning og opplæring av barn og unge ved hjelp av hjemmeskoler under Mujahedin og Taliban. Etter at de ble kastet ut i 2001, har vi spilt en sentral rolle i oppbyggingen av skole og helsevesen i landet.

Afghanistan etter 2014

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Paul Barker har jobbet i Afghanistan i ni år. Han ser tiden fram mot 2014 som en overgangsfase, der sikkerheten blir viktig for videre utviklingsarbeid.

- Akkurat nå er det mye frykt i Afghanistan for hva som vil skje etter 2014.  Vi står foran en overgangsfase, og vet ikke hva som vil skje med sikkerheten i landet. Dette er helt avgjørende for hvordan organisasjoner som Redd Barna, som driver med utvikling og humanitær bistand, kan fortsette sitt arbeid i Afghanistan. I enkelte områder av Afghanistan er det allerede i dag sett på som en sikkerhetsrisiko å arbeide for en frivillig organisasjon.

De afghanske barna

- Barn flest har det svært vanskelig. De lever i et land med en gjennomgripende fattigdom og underutvikling, som blant annet slår ut i ekstrem barnedødelighet og underernæring. Mens det har vært betydelige forbedringer i tilgang til utdanning og helsetjenester, er kvalitet generelt ganske lav. Men til tross for disse store vanskeligheter, er barna i Afghanistan også forbløffende robuste, kreative og utholdende. De kan lage leker ut av skrot som de finner, som pinner, bokser og flaskekorker. De spiller ulike spill og har sterke vennskap. De er fremtidshåpet i Afghanistan.

Redd Barnas arbeid

- Redd Barna vil kunne svare på barnas behov for hjelp og støtte i årene som kommer, hvis våre venner og støttespillere over hele verden fortsetter å støtte vårt arbeid. Vi har svært engasjerte medarbeidere og er i stand til å gjøre store arbeidet under vanskelige omstendigheter.

Se bilder fra Afghanistan under, tatt med ti års mellomrom: